40%-bransjen

Det er dokumentert at bygninger står for 40 prosent av energibruken og 40 prosent av CO2-utslippet på verdensbasis. Dette er et faktum og utfordringen er relevant også for oss i Norge.

Jeg er overbevisst om at det er nødvendig å fokusere mer på energiøkonomisering og energiomlegging nettopp i byggsektoren. Skal vi gjøre noe med denne utfordringen må vi både ta tak i alle de eksisterende byggene som er lite energieffektive og ikke minst de nye byggene som vil settes opp i tiden fremover. Min påstand er at bransjen er klar, men hva med kunder og myndigheter?

Miljøsertifisering
Skanskas erfaring fra andre land, kanskje først og fremst England og USA, er at miljøsertifisering av bygg bidrar til at byggherrer, eiendomsbesittere, finansinstitusjoner og brukere øker sitt fokus på energieffektivisering og miljøriktig bygging. Det finnes ikke i dag et etterspurt og anerkjent system for miljøsertifisering av bygg i Norge. Grønn Byggallianse har forsøkt å bli enige med seg selv om et system, men arbeidet går trått. Jeg mener det er lite hensiktsmessig å utvikle et norsk system når det finnes gode internasjonale systemer. Da er det bedre å tilpasse eksisterende internasjonale systemer til Norske forhold. Dette er grunnen til at Skanska har valgt å innføre det internasjonale LEED-systemet i vår virksomhet. LEED står for "Leadership in Energy and Environmental Design", og er et av verdens ledende system for miljøsertifisering av bygg. Ressursbruk, byggets plassering, utforming og innendørsklima, samt energieffektivisering og avfallshåndtering, er noen av kriteriene som inngår i en LEED klassifisering. Dette er imidlertid ikke et spørsmål om LEED eller ikke. AF har for eksempel bygget opp en egen kompetanseenhet innen energi og NCC lanserer i disse dager Norges første bygg etter EU Green Building standarden. Poenget mitt er at bransjen er klar til å levere grønne bygg, men hva med kunder og myndigheter? Ser de viktigheten av å bidra i forhold til den tidligere nevnte 40 prosenten, for ikke glemme muligheten?

Kunder - offentlige og private
Offentlige byggherrer burde være lokomotivet i utviklingen av grønne bygg. Den rødgrønne regjeringen har gått høyt ut og omtalt krisepakken som en grønn pakke, men hva skjer nå som kommunene skal iverksette prosjekter? Kommer det konkrete prosjekter som sørger for å energieffektivisere den offentlige eiendomsmassen. Vi venter i spenning, men for all del; vi er optimistiske. Vi opplever at flere og flere profesjonelle private byggherrer er mer opptatt av grønne bygg. De har begynt å se verdien i at deres bygg har lavere driftskostnader. De begynner også å se den kommersielle verdien i å eie bygg med reduserte klimautslipp.

Myndigheter - regulering og insentiv
Dersom vi skal klare å få gjort noe med 40 prosenten, så må myndigheten sette krav. At krisepakken hadde en grønn innretning er en begynnelse, men vi må få på plass enda mer konkrete tiltak. Jeg snakker da om varige tiltak, ikke bare krisetiltak. Jeg er overbevisst om at en kombinasjon av regulering og insentiver må til skal vi klare å øke miljøstandarden i bygg.

Fra vår virksomhet i USA har vi god erfaring med at politiske insentiver fungerer bra. Tiltakene som iverksettes bør være en kombinasjon av frivillige ordninger, reguleringer og finansielle insentiver.

Eksempler på frivillige ordninger:
• I Seattle gis det tillatelse til å utvikle større arealer dersom byggene miljøsertifiseres.

• I San Francisco prioriteres miljøsertifiserte bygg i køen når byggesøknader skal behandles.

• I Portland er det reduserte avgifter i forbindelse med byggesaksbehandling dersom byggene er miljøsertifiserte.

Eksempel på regulering:
• Statlige myndigheter kan kreve at all nye prosjekter miljøsertifiseres.
• Lokale myndigheter kan kreve at alle nye skoler og kommunale bygg miljøsertifiseres.

• Innenfor enkelte geografier eller soner kan man kreve at alle private prosjekter, for eksempel over 5000 m2, skal miljøsertifiseres. Dette er blant annet gjort i Los Angeles, Sacramento, Chicago, Boston, New York, Philadelphia og Atlanta.

Eksempel på finansielle insentiver:
• Miljøsertifiserte bygg kan få gunstigere avskrivningsregler. Dette er for eksempel gjennomført i Portland.

• For bygg hvor det er gjennomført miljøtiltak i forhold til vannforbruk og avløpshåndtering kan det innføres VA-rabatt. Dette er innført i flere amerikanske stater.

• Miljøsertifiserte bygg kan få redusert eiendomsskatt.

Klimautfordringen er kanskje vår tids viktigste utfordring. Det at bygg bidrar til 40 prosent av energibruken og 40 prosent av CO2 utslippene på verdensbasis bør være motivasjon nok for noen og enhver av oss som jobber i byggebransjen i forhold til å bygge kompetanse og finne løsninger som bidrar til å løse denne utfordringen. Jeg vil forsøke å påvirke våre kunder til å velge miljøriktige løsninger, samt velge miljøriktige løsninger når vi selv utvikler prosjekter. Det er imidlertid slik at kundene ikke alltid vil velge riktig. Kanskje blir denne utfordringen enda større nå som den økonomiske krisen har seget inn over oss alle og kostnadskuttene sitter lettere enn investeringene. Myndighetene sitter imidlertid med noen ess i erme. Tiden er inne for at insentiver og reguleringer. Bare slik kan vi få til en endring som virkelig monner. Bare slik kan vi gjøre noe med 40 prosent bransjen.