- En alvorlig sak for byggenæringen

I den senere tid har oppmerksomheten blitt rettet mot studieprogrammet og kvaliteten på undervisningen. Prosjektet Fremtidens Byggstudium dreier seg om innholdet i studieprogrammet, organiseringen av byggstudiet og finansiering av tiltak som kan gi byggstudiet et løft på undervisning og forskning. Gjennom prosjektet er det avdekket en del forhold som gir grunn til bekymring og som byggenæringen bør merke seg:

* Byggstudiet på NTNU har siden 1910 utdannet sivilingeniører til byggenæringen og vært en hjørnestein i næringens utvikling. I de senere årene har NTNU levert fra 100 til 150 kandidater i året til en byggenæring som har beregnet sitt behov til over 250. Dette, sammen med studentenes valg av studieretning, gjør at flere fagområder i næringen i dag ikke få dekket sine behov for sivilingeniørkompetanse. 

* Byggstudiet har ca.70 vitenskapelig ansatte, hvorav 40 % er over 60 år og hvor høye kompetansekrav og et lønnsnivå som er betydelig lavere enn i næringen for øvrig gjør nyansettelser svært vanskelig. De ansatte har en stor undervisningsbelastning og følgelig begrenset tid til ledelse, utvikling og forskning. 

* Økonomien er meget anstrengt og de budsjetterte midler til de 3 bygginstituttene dekker i hovedsak bare lønn til de ansatte. Midler til drift og til fornying av laboratorier og annet utstyr må hentes fra oppdragsvirksomhet og andre kilder. 

* Studieprogrammet er mangfoldig og variert, men modent for revisjon. Det gir god dekning på basisfag og ingeniørfag, men det er påpekt klare behov for økt kompetanse i ferdighetsfag, byggeprosessen og bransjekunnskap. En bredere felles basis vil gi bedre tilpasning til et bredt arbeidsmarked og utveksling av studenter i de øvre årskull. 

* Byggstudiet skal være et profesjonsstudium med et forskningsbasert fundament. Man får ikke forskningsmidler ved å be om penger, men ved å dokumentere gode ideer, troverdige nettverk og forståelse for prosessene som til enhver tid råder bl.a. i NFR og EU`s rammeprogrammer. Da blir samspill mellom næring og universitet helt sentralt.

Prosjektet har identifisert tiltak som kan avhjelpe problemstillingene som er reist ovenfor. Noe kan oppnås med effektivisering av studieprogrammet, med styrking av ledelsen og med frigjøring av personell til utvikling og forskning. Gjennom Næringslivsringen må trykket opprettholdes på rekruttering av gode studenter og økning av opptakskapasiteten på NTNU.

En vesentlig økning av budsjettmidler er det liten grunn til å tro på i overskuelig fremtid. Dette tilsier at en bærekraftig forbedring av byggstudiet i realiteten bare kan oppnås gjennom et forpliktende og langsiktig samspill mellom NTNU og byggenæringen. Ved å støtte tiltak som styrker rekrutteringen av dyktige fagfolk og relevant kompetanseutvikling på NTNU kan næringen bidra direkte til sin egen utvikling og fremgang. Da trengs beslutninger i bedriftene, et langsiktig engasjement, og fornuftige avtaler som regulerer samarbeidsforholdet.

Tiltakene kan ta flere former, som finansiering av vitenskapelige stillinger, bidrag til drift og fornying av utstyr og aktiv deltagelse i forskningsprosjekter. Poenget med de tiltak som iverksettes må være at de tjener bedriftens interesser samtidig som de forventes å bidra til et løft for hele næringen. Kan vi regne med at de store aktørene i næringen tar føringen og vil de små og mellomstore bidra på sin måte når prosjektet i tiden fremover gjør sine henvendelser?