- Bom om bompengekostnader

- Sammenlignet med andre innkrevingsmåter, som for eksempel innkreving av skatter og avgifter, kan bompengeinnkrevingen i framtida komme til å bli like effektiv. Det koster også noe å kreve inn skatter og avgifter, sier Bjørvig etter at NRK radio, med utgangspunkt i opplysninger fra Opplysningsrådet for Vegtrafikken, i dag hevder at halvparten av bompengeinntektene går til administrasjon. - Dersom vi legger til finanskostnadene, kommer vi likevel ikke opp i mer enn vel tredjedelen av utgiftene til bompengeprosjekter. Men det er også en annen side av dette regnestykket: Bompengefinansiering fører til at nye vegprosjekter fullføres raskere enn ellers. Trafikantene får altså tilgang til bedre veger tidligere enn om vegene i sin helhet skulle finansieres over statsbudsjettet. Vi har ikke regnet på den samfunnsmessige nytten av dette. Men dette er en like relevant del av regnestykket som den selvfølge at låneopptak må betales med renter, sier Bjørvig. Han bekrefter at det ble krevd inn 3,2 milliarder kr i bompenger i 2002. Vegdirektoratet har ikke brutt ned fjorårets tall på de enkelte poster, men i 2001 betalte bilistene 2,8 mrd. i bompenger. Kostnadene til drift og administrasjon utgjorde 360 mill. kr. Finanskostnadene løp opp i 640 millioner kr, slik at dette samlet utgjorde ca 1 milliard kr. Det meste av norsk bompengefinansiering er basert på lånefinansiering og etterskuddsinnkreving av bompenger. - Dette av rettferdighetshensyn: vi ønsker å tilby bilistene en ny veg før de begynner å betale bompenger. Det er selvfølgelig mer effektivt å kreve inn bompenger før vegen blir bygget (forskuddsinnkreving). Av andre hensyn har vi likevel valgt å basere det meste av norsk bompengefinansiering på etterskuddsinnkreving, sier han. Den samlede gjelden i norske bompengeselskap var om lag 10,3 mrd. kroner per 31.12.2001.