Syke fasader på Aker Brygge

Dette er skader som først avdekkes etter mange år. Dårlige løsninger, dårlige materialet sammenholdt med dårlig vedlikehold betyr enorme tap. Av Per Helge Pedersen På vegne av de fjorten boligsameiene i komplekset Aker Brygge, møtte Bryggedrift AS i forliksrådet i november i fjor. Der møtte også entreprenøren Selmer Skanska AS. Skadene ble avdekket og dermed meldt før 13 årsfristen fra ferdigstillelse var ute. Huseierne mener at garantitiden fortsatt gjelder. Det ble ikke enighet i forliksrådet. Man ble anbefalt å bringe saken inn for rettsapparatet, og partene har i så fall ett års frist for å ta ut stevning. Det har så langt ikke skjedd. Totalentreprise Det var Selmer Furuholmen AS som i sin tid bygde Aker Brygge som en totalentreprise, mens det var Niels Torp som var ansvarlig arkitekt. Fasadetegningene ble skapt etter hvert som råbygget kom opp. Entreprenøren klagde på at fasadetegningene kom altfor sent. Det var også mye diskusjon om detaljene. Dette er en klassisk konflikt i mange byggesaker. Arkitekten er gjerne opptatt av de store linjer, av det arkitetoniske uttrykk, mens entreprenøren er opptatt av å omsette tegningene til konkrete byggverk.. I dette tilfelle var det også sterke byggherrer representert ved Aker og DnC (banken). Utbyggingen av Aker Brygge var i sin tid en enorm byggesak, og det var stort tidspress. Mange detaljer måtte løses der og da, gjerne i nært samarbeid mellom arkitekt, byggherre og entreprenør/leverandør. Når det gjelder den konkrete saken som nå utgjør problemet, nemlig fasadene i boligkomplekset, var nok også leverandøren av fasader/vinduer sterkt inne i bildet. Mye hemmelighetskremmeri Mange boligeiere på Aker Brygge er nok lite glade for at denne saken blir slått opp. En stor medieoppmerksomhet kan selvsagt få følger for verdien på boligene. På den annen side vil de helst slippe å sitte med alle utgiftene selv. Men i og med at saken er brakt inn for forliksrådet i Oslo blir saken også etter hvert offentlig kjent. Flere rapporter Byggforsk kom med en rapport til Bryggedrift AS 6. november i 2001. Bare noen uker tidligere hadde Tore Andersen fra Bryggedrift AS oppdaget at noe var galt fatt. Flere av leilighetseierne hadde da begynt å få fuktproblemer inne i leilighetene. Det rådgivende konsulentfirmaet F Holm ble etter hvert også koblet inn i saken. Under ledelse av sivilingeniør Øystein Edvartsen er det utarbeidet en bindsterk rapport som i detalj avslører problemene slik rådgiverne ser det.. Byggetrinn 2 Det er spesielt i boligdelen i byggetrinn 2 at problemene er oppstått. Dette gjelder da Kaibygg 1, Kaibygg 2, Fondbygget og Dokkbygget. Total er det 420 leiligheter på Aker Brygge. I de delene som man nå har problemer er det totalt 133 leiligheter. Det er avdekket større og mindre problem er i 60 av leilighetene så langt. Men det kan også bli problemer i de øvrige leilighetene. Det er skader både utvendig og innvendig. Følgeskadene kan være betydelige i vegger og på parkettgulv. I noen av leilighetene må det brukes bøtter for å samle opp vannet. Det er også avdekket store problemer med lekkasjer fra gesimser og fra dekkeforkanter. Mange steder mangler diffusjonssperrer. Branntettingen er også svært mangelfull mange steder, hevder rådgiverne.. Det er ikke problemer i forretnings/kontor-byggene hvor det gjennomgående er brukt gjennomgående aluminiumfasader Prøveprosjekter Det er nå satt i gang arbeid på to prøveprosjekter i Stranden 51 og i fasaden i Fondbygget. - - Når man starter rivningen, avdekkes mye fusk og fanteri. Det synes å ha vært noe will west på byggeplassen, og mye tyder på at det har vært brukt mye ufaglært arbeidskraft. I denne tiden kom det busslaster med danske håndverkere til Norge for å få arbeid. Mange visste knapt hva en hammer var, hevder rådgiverne. Ifølge Edvartsen finner man mengder av tyggegummiløsningerpå Aker Brygge.. Det er i følge han en rekke eksempler på at dårlig arbeid på gesimser. Lekkasjer i feks. i 11. etasje, skaper vannskader i lengre nede i bygget. Dette opplever man nå i DnB. Hovedproblemet Det som rådgiverne mener er hovedproblemet i leilighetene, er at hele fasaden er festet til en innvendig treprofil med en fransk treskru. Ved hjelp av en klemlist sitter også glassfasaden. Roten til problemet synes å ligge i den franske treskruen. Den har nemlig brakt fukt inn i treverket som har begynt å råtne, Dermed får skruen ikke feste .- og glasset løsner. Dermed trenger det enda mer vann inn. I tillegg er det ingen lufting og ingen drenering. Kondens kan ofte være et like stort problem som den fuktigheten som kommer utenfra. Skruen virker også som en kuldebro, hevder rådgiverne. Fasaden Må skiftes Ifølge Øystein Edvardsen i F. Holm AS er det ingen løsning i å flikke på den gamle fasaden. Dette problemet vil man da i tilfelle leve med. I samarbeid med Sapa Profiler, Br. Bøckmann og Larsen Glass & Snekkerservice er det nå satt i gang arbeid med å lage en helt ny fasade Problemet er at den koster 7 000 kroner pr. kvadratmeter. Når enkelte leiligheter har fasader på 3 x 15 meter sier det seg selv at det fort blir mange penger. Og når man i tillegg må reparere alle tilleggskader, blir utleggene for den enkelte leilighet betydelig. F Holm AS er prosjektleder for de utbedringsarbeidene som nå er startet. De skal også ha byggeledelse. Byggforskrapporten I Byggforsk-rapporten som er skrevet av Terje Jacobsen og Tor Steinar Johansen, heter det bl.a.: Konstruksjonen er lik for alle vinduer/fasader med innvendig treprofil. Konstruksjonen er oppbygd med en U-profil av aluminium som er skrudd direkte i senter på bakenforliggende treprofil. På ytre kanter av treprofilet er det lagt en indre glassingspakning av 5 mm x 10 mm selvklebende EPDM-gummi som glassene ligger an mot. Utenpå glasset er det en ytre glassingspakning av massiv EPDM-gummi som dekker hele glassfalsen. Den er festet med en klemlist av aluminium som er skrudd inn i U-profilen og videre inn i treprofilen. Klemlisten har som oppgave å holde glasset på plass, gi klem på glasspakningene, samt være mothold for utvendige dekklister (pyntelister). Løsningen er ikke luftet og drenert. Det vil si at vann som etter hvert kommer inn gjennom ytre glassingspakning og overgangsløsninger, ikke har noen mulighet for å komme ut igjen. Dette medfører at treverket blir stående i vann/samt fuktig klima som etter hvert fører til fukt og fuktskader. Denne type løsning vil ikke fungere over tid, dette fordi vannet som kommer inn i systemet ikke har noen drenasjemuligheter. Fukt kan også komme fra kondensering på innsiden av glasset og vil på samme måte føre til problemer fordi det ikke er en luftet og drevet løsning. Den eneste sikre løsningen på problemene/skadene er å bytte ut fukt og råteskadd treverk og bygge opp et nytt utvendig fasadesystem i aluminium som er luftet og drenert. En bør også være oppmerksom på at den høye fuktigheten som vil være i en slik konstruksjon, vil redusere levetiden på isolerrutene. Hvis man tenker å bruke glassene på nytt i en aluminiumkonstruksjon bør glassene kontrolleres for antatt gjenværende levetid, heter det i rapporten. Kjent kunnskap? Da Aker Brygge ble bygget, var det i følge rådgiverne klare anbefalinger fra NBI hvordan man skulle løse slike fasade-detaljer. Professor Øyvind Aschehoug ved NTH hadde også skrevet en veldig opplysende lærebok. Den var i alle fall pensum for dem som gikk på NTH den gangen. Men problemet er om denne kunnskapen var alment kjent i byggenæringen på dette tidspunkt. Dette blir i så fall et helt sentralt punkt om saken bringes inn for retten. Det er nå advokatfirmaet Komnæs, Braathen og Skar som fører saken videre for Bryggedrift AS og boligsameiene på Aker Brygge.