- Universell utforming viktig

Det har blitt en rekke endringer i loven og ikke minst er det en del merknader som legger føringer som vil ha betydning for det videre arbeidet med forskriftene. Saken behandles endelig i Odelstinget 17. mars.

- Endringen vil bidra til at arbeidslokaler som bygges i fremtiden må sørge for bedre tilgengelighet, sier Høie.

- Høyre har også fått gjennomslag for at regjeringen i 2010 skal legge frem en samlet plan for hvilke eksisterende publikumsbygg som skal oppgraderes til universell standard. Høyres gjennomslag er viktige bidrag for å gjøre arbeidslivet og samfunnet ellers tilgjengelig for alle.

Mer Byråkrati
Høie er imidlertid ikke bare fornøyd med den nye bygningsloven:

- Høyre mener loven vil medføre et betydelig mer byråkrati gjennom Regjeringens forslag om å gjøre uavhengig kontroll obligatorisk ved såkalte problemområder i bygg. For eksempel trekker Statsråden ferm at det kan være aktuelt å innføre krav om uavhengig kontroll ved bygging av våtrom og bad. Et slikt krav vil føre til økte byggekostnader, mer byråkrati og tappe byggenæringen for viktig kompetanse. Vi mener at vi bekjemper byggefeil bedre ved å styrke kompetansen og systemene i byggenæringen.

- Det har vært gjennomført en meget grundig jobb i komiteen når det gjelder den nye bygningsloven. I forhold til forslaget fra regjeringen er det gjort en rekke endringer. Opposisjonen har fått flertall i mange saker, men selvsagt har vi som sitter i mindretall ikke fått gjennomslag for alt, sier Høie.

Her er en oversikt over hans viktigste forslag i bygningsloven og status i forhold til gjennomslag.

Hva har vi fått flertall for:

1. Utvidet dispensasjonsadgang for kommunene i bygningsdelen i forhold til plandelen av loven. (Forskriftshjemmel i § 19-2)

2. Presisering av at de fleste byggene i landbruket fortsatt skal kunne bygges av bonden selv. Klare kriterier i forskrift som vil gi landbruket omtrent samme regler som i dag. Nye regler vil bare gjelde store og kompliserte bygg.

3. Ber regjeringen sette i gang et arbeid med å få særlovene i samsvar med bygningsloven - spesielt med tanke på å få en felles behandling av byggesaker knyttet til arbeidsbygg mellom kommunene og arbeidstilsynet (se også mindretallsforslaget der vi går direkte på lovendring på dette punktet).

4. Etablere 12 ukers frist for Fylkesmennene til å behandle klagesaker etter plan- og bygningsloven.

5. Styrke arbeidet for bedre inneklima - spesielt i skoler og barnehager. Norges Astma- og allergiforbund skal trekkes med i arbeidet.

6. Utvide kommunenes mulighet til å gi helt eller delvis fritak for tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg, for eksempel der alternativet er miljømessig bedre.

7. Styrket kravet om universell utforming i forhold til rettighetene i åndsverkloven og verneverdi.

8. Inkludert arbeidslokaler i kravet om universell utforming i nye bygg, men med klare unntaksregler knyttet til hvilke typer arbeidslokaler.

9. Når det gjelder eksisterende publikumsbygg, så kan en også gjennom forskrift kreve enkelte tiltak som bedrer tilgjengeligheten gjennomført raskere enn kravet om universell utforming for hele bygget.

10. Merknad som sier at regjeringen i løpet av 2010 skal komme med en plan over når eksisterende publikumsbygg skal være universelt utformet.

Hva er vi i mindretall på:

1. Lovforslag som etablerer en ordning der de som bygger arbeidsbygg kun forholder seg til kommunen, og kommunen har ansvaret for eventuelt å sjekke ut forhold knyttet til arbeidsmiljøloven og kontakten med arbeidstilsynet. En søknad og en frist(H, FrP, KrF og V).

2. Gi kommunene mulighet til å gi ansvarlig søker mulighet til å gi midlertidig brukstillatelse og opprettholde en ukes frist for kommunen å gi ferdigattest(FrP, KrF og V). Regjeringen vil fjerne ordningen med midlertidig brukstillatelse og gi kommunene tre ukers frist for ferdigattest.

3. Utrede om det er mulig å innføre kompetansekrav og et minimumskrav til små foretak innen byggfagene(H, KrF og V). Venstres forslag opprinnelig.

4. Vi foreslår et helt annet kontrollsystem en Regjeringen. De legger opp til en omfattende uavhengig kontroll på svært mange ulike forhold på flere tidspunkt i byggeprosessen. Vi mener at hoveddelen av kontrollen må rettes inn mot kontroll med selskapenes systemer, og så ha uavhengig kontroll på mer kritiske forhold, bygg med stor sikkerhetsrisiko og ellers når kommunen mener det er nødvendig. For eksempel kan regjeringens forslag legge opp til uavhengig kontroll med alle våtrom som bygges i forbindelse med nybygg eller hovedombygninger. Dette vil være svært kostnadskrevende for utbygger og kreve et stort antall uavhengige firma som driver med dette. En slik ordning vil tappe både kommunene og selskapene for viktig nøkkelkompetanse nettopp for å sikre kvalitet i byggfagene (H og FrP).

5. Foreslår at regjeringen i statsbudsjettet for 2010 kommer tilbake med forslag om å følge opp byggekostnadsprogrammet gjennom etablering av et permanent senter for FoU for bygge-, anleggs og eiendomsnæringen(H, KrF og V).

6. Basere kravet om energibruk i boliger på begrepet "levert energi" fra forslag til ny energilov og kravet om energimerking av hus. Fjerne muligheten for regjeringen til gjennom forskrift å forby bruk av enkelte energikilder (olje, gass og strøm), men sikre regulering av energieffektivitet og utslipp.

7. Styrke kommunens adgang til å gi pålegg om sikring, istandsetting og vedlikehold av bevaringsverdige bygninger (H, KrF og V). Vår forslag har presset regjeringspartiene til å forbedre lovutkastet fra Regjeringen, men ikke like klart som mindretallsforslaget.

8. Forslag om at Regjeringen i løpet av 2010 skal komme med en plan om når de kommer med pålegg om universell utforming av ulike typer publikumsbygg.