Anbefaler endringer

Under gjennomføringen av arbeidet er imidlertid de vanlige prosedyrene fulgt i forbindelse med arbeidet i Løsberga i Steinkjer.

Det er hovedkonklusjonen fra referansegruppen som ble satt ned etter raset i Løsberga i Steinkjer. Den slår også fast at det er lite sannsynlig at alternative undersøkelsesmetoder og uttaksmetoder kunne forhindret utglidningene.

Etter raset i Løsberga 30. juni 2008 opprettet Statens vegvesen en referansegruppe bestående av professor i anleggsteknikk Amund Bruland (NTNU), professor i ingeniørgeologi Bjørn Nilsen (NTNU) og daværende stabsleder Ove Nesje ved utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen Region midt.

Fokus på plan- og prosjekteringsfasen

Referansegruppen fikk som mandat å se på arbeidsgang, kartlegging, oppfølging og utførelse før raset i Løsberga 30. juni 2008. Hensikten var å finne ut om vurderinger, prosedyrer og utførelse har vært hensiktsmessige. Etter nye nedfall 3. november 2008 ble mandatet utvidet til også å vurdere bruk av ingeniørgeologisk kompetanse i plan- og prosjekteringsfasen.

Rapporten konkluderer med at forundersøkelsene for Løsberga har vært på linje med det som er vanlig for høye skjæringer. Det er imidlertid ikke tatt tilstrekkelig hensyn til Håndbok 018 Vegbygging sine krav i pkt. 228 vedrørende "registrering av tidligere bevegelser". Tidligere rapporter med beskrivelse av betydelige stabilitetsproblemer og ras har dermed ikke vært benyttet som grunnlagsmateriale for planlegging av de høye skjæringene.

Ingeniørgeologisk kompetanse

Referansegruppen vurderer bruken av ingeniørgeologisk kompetanse under planlegging og prosjektering av de høye skjæringene som mangelfull. Ingeniørgeologisk kompetanse har ikke vært brukt i særlig grad mellom 1990 og 2004. Omfanget av den ingeniørgeologiske oppfølgingen underveis i sprengningsarbeidene har imidlertid vært meget omfattende sammenlignet med hva som er vanlig praksis her i landet.

Til tross for meget tett ingeniørgeologisk oppfølging underveis ble den kritiske sleppeflaten som førte til utglidningen den 30. juni 2008 ikke oppdaget i tide.

Vanskelig å forutse

Referansegruppen anser det som lite sannsynlig at alternative undersøkelsesmetoder, som kjerneboring eller refraksjonsseismikk, med sikkerhet kunne ha avdekket den kritiske sleppeflaten før utglidning skjedde.

Det er også lite sannsynlig at alternative uttaksmetoder, som nedskalert sprengningsteknikk eller diamantsaging, med sikkerhet kunne forhindret at utglidning skjedde.

Referansegruppen vurderer kravene i gjeldende regelverk vedrørende bruk av ingeniørgeologisk kompetanse i planlegging, prosjektering og utførelse av høye vegskjæringer som mangelfulle. Det anbefales å utarbeide standardiserte retningslinjer for kontroll og kvalitetssikring på tilsvarende måter som det er innført for vegtunneler.

Det påpekes videre at det ikke er gitt krav til pallhøyde eller salvestørrelse for sprengning i skjæringer i Vegvesenets håndbøker. Referansegruppen tilrår at slike krav vurderes, på linje med kravene til hullavstand og ladningsstyrke i konturen.

Rapporten ble oversendt Samferdselsdepartementet 26. februar.