Dårlig økonominytt for Obama

Obama legger torsdag fram sitt første forslag til statsbudsjett, med en lang rekke poster som må til for å gjennomføre presidentens ambisiøse planer.

Et avgjørende spørsmål er om hans siste løfte, om å halvere USAs gigantiske budsjettunderskudd på fire år, lar seg forene med alle de foregående. Obama ønsker både storsatsing på fornybar energi, oppgradering av veinett og annen infrastruktur og reform av helsevesenet. Det siste punktet vil alene beløpe seg til 4.400 milliarder kroner over ti år, ifølge en kilde i regjeringen.

Ingen ende

Store offentlige prosjekter, sammen med krisepakker for banknæringen, er ment å skulle få fart på den amerikanske økonomien. Men hvis ikke tiltakene etter hvert begynner å virke, blir det vanskelig å spå hvor mye penger staten til sammen blir nødt til å bruke for å motvirke krisen. Så langt ser det ikke ut til at strømmen av dårlige økonominyheter har noen ende.

Nye tall fra NAR, eiendomsmeklerforeningen i USA, viste at salget av eksisterende boliger falt med 5,3 prosent fra desember til januar. Spådommene til eksperter som på forhånd hadde ventet økt salg, ble dermed gjort til skamme.

USA kan heller ikke regne med noen drahjelp fra utlandet. Så godt som hele verden er preget av krisen, og i Japan var eksporten i januar nesten 46 prosent lavere enn i samme måned for ett år siden. President Obama får nå en daglig rapport fra etterretningsorganisasjonen CIA om hvilke utenrikspolitiske konsekvenser den økonomiske utviklingen kan få i andre deler av verden.

Spesielt Kina, Russland og søramerikanske land er i søkelyset, og CIA tror Argentina, Ecuador og Venezuela risikerer politisk ustabilitet som følge av krisen.

Forsvarskutt

Det er kommet en rekke lekkasjer fra Obamas regjering som gir en pekepinn om hvordan han håper å balansere inntekter og utgifter.

Mens helsereformen og investeringer i infrastruktur blir store utgiftsposter, er det kommet signaler om at han vil redusere pengebruken på nye, høyteknologiske våpensystemer. Utviklingen av det nye jagerflyet F-22 kan bli lagt på is, noe som trolig betyr at USA vil prioritere Joint Strike Fighter, som Norge har besluttet å kjøpe.

Dersom tilbaketrekkingen fra Irak går som Obama håper, vil også det bety en innsparing. Hva som vil skje med det planlagte rakettskjoldet i Øst-Europa, er foreløpig uvisst. Den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski, som denne uken møtte sin amerikanske kollega Hillary Clinton, sier hans inntrykk er at Obama-regjeringen ikke har bestemt seg for om det kontroversielle prosjektet skal videreføres.

Kvotehandel

Den nye presidenten har ifølge en regjeringskilde budsjettert med flere hundre milliarder dollar i inntekter fra handel med CO2-kvoter fra og med 2012. Obama har tidligere uttalt at han ønsker å plassere USA i førersetet i kampen mot klimaendringene.

I løpet av valgkampen la han fram planer for et system med utslippstak på drivhusgasser som vil gjøre det mulig for industrien å handle med utslippskvoter.