Skattekvartalet, Oslo

Skatteparadiset i Oslo

Du trenger ikke dra til skatteparadiser i andre land. Det ligger et nytt i Schweigaardsgate.

Skatteetaten i Oslo og Akershus har samlet seg og sine under navnet Skatt Øst sentralt i hovedstaden. Mellom den nye bebyggelsen på Grønland og Bjørvikautbyggingen har byggherre Rom Eiendom sammen med Skanska Norge utviklet et iøynefallende og særpreget kontorbygg på åtte etasjer.

Dette er et viktig bygg på en viktig tomt, som signaliserer forandring som et motsvar til strøkets brokete fortid. Den tidligere bussoppstillingsplassen og verkstedområdet for NSB vil bli liggende midt i smørøyet der det skjer. Mot øst kommer ny vegbro over sporområdet mot middelalderparken. I vest, fra det som vil bli Anette Thommesens Plass, vil gangforbindelsen Jernbaneallmenningen gå over til perrongene på Oslo S.

- Dette har vært et utviklingsprosjekt for oss sammen med Rom Eiendom. Vi fikk i forkant lov til å være med på å utforme bæresystemet. Det er viktig at vi fikk de tre blokkene uten innvendig bæring. Ytterveggene har all bæring, med frittspennene dekker på opptil 14 meter. Det gir jo fleksibilitet når det gjelder innredning. Rent praktisk har det vært en forhandlet kontrakt, men er gjennomført som en totalentreprise, forteller Skanskas prosjektleder Joar Nedregård.

Ustabil grunn
Det var grunnforholdene i denne delen av byen som Skanska og resten av de prosjekterende i forkant så som den største utfordringen. Bløt leire og dypt til fjell krevde HP - peler fra 35 meter og ned til 70 meter på det dypeste. Som andre utbyggere i området erfarte ble løsningen spunt mot Schweigaardsgate og slakke graveskråninger mot jernbanen, etterfulgt av seksjonsvis utgraving med suksessiv støping av grunnmur. Utgravingen mot sporområdet for fundamentering og kjelleretasje med parkering og teknisk rom, og tilhørende ustabilitet for togtrafikken, var nok tidvis til bekymring for NGI, som var RIG i prosjektet.

Lamellstruktur
I en arkitektkonkurranse for hele området utlyst av Rom ble Narud Stokke Wiig plukket ut som vinner og skulle tegne første byggetrinn. Skattekvartalet består av tre kontorblokker, lameller, men i en tidlig fase var det kun planlagt to blokker i vest. Flere leietakere kunne imidlertid ønske seg mer areal, og da Skatteetaten var på plass, ble det lagt til enda en kontorblokk. Mellom blokk 1 og 2 er det kommunikasjon på broer i hver etasje, mens det mellom 2 og 3 er gangbroer i andre og fjerde etasje.

- Det var føringer fra kommunen om utlufting fra nord, det ligger i reguleringsplanen. Det er en av grunnene til lamelløsningene og innbygde gangbroer i glass. Det gir et visst gjennomsyn mot fjorden. Likeledes er det lagt inn føringer på etasjehøyden mot Schweigaardsgate, derfor er det lagt inn et skråplan i de to øverste etasjene, som vi mente ville fungere bedre i forhold til hvordan bygget og kontorfunksjonene var organisert, sier arkitekt Tore Schjetlein hos Narud Stokke Wiig.

Ikke rene glassfasader
De tre lamellene smalner av mot gavlene, de er spisset for å gjøre endene slankere som gir et mer vertikalt uttrykk. For å unngå et rent glassbygg, er det lagt inn glassfelter ca 70 cm utenfor selve fasaden i de tre gavlene mot nord. Hvert glassfelt består av seks forskjellige grønnfarger, som skal belyses fra baksiden. Tradisjonelle vindusbånd er fraværende. Alle vinduene har et vertikalt format, med tre forskjellige vindusbredder på 90, 120 og 150 cm. De er plassert i forhold til kontormodulene på 240 cm. Ca en tredel av vinduene har innramminger som sammen med nevnte farger i fasadene forandrer bygget etter hvert som sol og skygge virker inn.

- Bygget har lavere energikrav en TEK 2007, delvis på grunn av tradisjonelle klimayttervegger og begrenset bruk av glassfasader. Bygget har egentlig to yttervegger. Først er det klimaveggen, lektet ut med stålplate som fungerer som en værav-viser. Utenpå denne er det braketter som holder en utvendig, perforert aluminiumsplate. Den er effektfull og gir en viss meleringseffekt, men var tidkrevende og kostbar, forklarer Nedregard. De tre kontorblokkene har hver sin fargesjattering som går fra beigeaktig til mørkegrønt bak aluminiumsplaten.

Ikke brukt i Norge
- Den perforerte aluminiumsfasaden har ikke vært brukt i det omfanget i Norge før. Jeg er imponert av Rom som stolte såpass mye på oss siden ingen hadde sett det før. Det var jo en viss mulighet for at det ikke hadde fungert, men de valgte å stole på oss, sier arkitekt Schjetlein.

Selv om bygget har et mondent uttrykk og ser påkostet ut, vil ikke prosjektdirektør Tor Birger Strøm i Rom Eiendom uten videre gå med på at dette er nye toner fra Rom.

- Vi følger en tradisjon tilbake til NSB om at vi skal ha kvalitet i hvert enkelt bygg. Men det var et mål i prosjektet at bygget skulle ha en identitet, slik at Skattekvartalet ikke «trengte» en gateadresse. Alle skulle umiddelbart vite hvor det ligger. Samtidig har det et preg av nøkternhet, her er det ikke noe motsetning i forhold til god design og arkitektur. Arkitekten har vært selektiv og brukt penger der det synes. Det er enkle materialer, men brukt rasjonelt og gjennomtenkt, sier Strøm.

Cityprisen
Nybygget dro i land den gjeve Cityprisen, der det i juryens begrunnelse heter blant annet; «Det er lagt mye ressurser i prosesser og kommunikasjon for å nå målsetningene om å skape et nøkternt og miljøvennlig, fremtidsrettet bygg med høye arkitektoniske kvaliteter. Skattekvartalet har til fulle imøtekommet leietakers visjoner om å skape et serviceorientert kompetansehus med attraktive arbeidsplasser.»

Trafikkbelastning
Av egne arbeider har Skanska gjort betong- og tømrerarbeid og innredningsarbeider. Skatt Øst var med som brukergruppe og ga viktige innspill i utformingen av kontorplassene til de 700 - 800 som får sin daglige arbeidsplass i bygget. Det var ikke plassmangel på byggeplassen, halvparten av gjenstående tomt er lånt av Rom som riggplass. Derimot ble inn- og utkjøring i den trafikkerte Schweigaardsgate, med trikkeavgang hvert 5. minutt og stor biltetthet, fort et gjennomgangstema på de ukentlige HMS-møtene.

- Det viste seg å være mer arbeid enn vi antok på automatikk, lys og klimastyring. Kontorbyggene blir jo mer og mer avanserte, og de tekniske entreprisene større og større. Men det har vært god prosjektering med en riktig byggetid. Vi hadde avsatt tid til innregulering og testing på slutten, og leveransen var komplett da Rom Eiendom overtok, sier Nedregård, som avslutter. - Det har vært en fin og hyggelig jobb, et av de beste prosjektene jeg har vært på.

- Dette har vært et godt samarbeid. Skanska har hatt en meget god byggeplassledelse, som på sekundet leverer til oss et bygg i rett kvalitet. Vi har holdt fremdrift og økonomi, takket være at alle parter har landet dette på en god måte, påpeker prosjektdirektør Strøm.

Tekst og foto: Trond Joelson