Riksarkivet, hall D

Riksarkivet, hall D

Sted: Oslo

Prosjekttype: Arkivmagasin i fjell

Kontraktsum inkl mva: 80 millioner kroner

BRA: 4550 kvm

Byggherre: Statsbygg

Bruker: Riksarkivet og Statsarkivet

Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør

Arkitekt: Arkitektene Astrup og Hellern

Prosjektledelse: Norconsult

Rådgivere: RIG, RIE, RIB, RIBR, RIV, LARK: Norconsult

Underentreprenører og leverandører: Tømrer: Akershus Byggmesterforretning - Trær, beplantning: Gartner Stian Rennesund - Dører og porter inne: Norfo - Branntetting: Thermax - Platehvelv i tunneltak: Tunnelteknikk - Rekkverk tak: Miljø-Stål - Isolering kjølerom: Profil Montasje - Låser og beslag: TrioVing - Asfaltering: Kolo Veidekke - Arkivreoler: Constructor Norge - Rør: Volla Rør - Ventilasjon: GK Norge - Elektro, tele og data: Bravida Norge - Heis: Heis-Tek

Dovregubbens hall ved Sognsvann

Dypt nede i fjellet, under snøtunge grantrær ved Sognsvann, her Veidekke i ferd med å overlevere Riksarkivets nye arkivmagasin.

Riksarkivets funksjon er blant annet å ta vare på arkivene for den statlige administrasjonen. Lokaliseringen på Sognsvann i 1978, med et helt nytt bygg, inkluderte også store fjellmagasiner. Kapasiteten ble etter hvert begrenset og i 1997 sto enda en ny fjellhall ferdig sprengt ut.

- Det er et etterslep i overleveringen av papirarkiver fra forvaltningen til oss. Dette nye fjellmagasinet, hall D, skal huse statlige papirer som er inntil 25 år gamle. Vi ser for oss at vi om ca 10 år igjen må sprenge ut enda en ny hall. Men overgangen til digitale arkiver vil komme for fullt. De krever vesentlig mindre plass, slik at vi fra da av kanskje vil klare oss med den bygningsmasse vi har, sier avdelingsleder Leif T. Andressen i Riksarkivet.

Byggherre Statsbygg har hatt en styringsramme på 188 millioner kroner inkludert mva. Fra Statsbygg er Janne Grindheim prosjektleder, med Kjell G. Røkke som byggeleder.

Enorme mengder masse
Utsprengingen av fjellhallen med tilhørende tilkomsttunnel, ble foretatt av Skanska i en egen entreprise. Det ble foretatt rystelsesregistreringer under sprengingsarbeidet. Sprengingen var innenfor akseptabelt nivå, og det ble heller ikke registrert skader på omkringliggende bygninger. Totalt ble 40.000 kubikkmeter masse tatt ut, som delvis ble kjørt til deponi eller til andre byggeplasser. Etter en begrenset anbudskonkurranse kunne Veidekke sette i gang med betongarbeidet i begynnelsen av februar 2008.

Arkivmagasinet er egen betongkonstruksjon på størrelse med en middels boligblokk. Den er frittstående inne i hallen og har formidable mål; 100 meter lang, 12 meter bred og ikke mindre enn 4 etasjer høy, i tillegg til tekniske installasjoner på taket. Tilkomsttunnelen, som er et par hundre meter lang, var eneste mulighet for ut - og innfrakting av betong, maskiner og utstyr.

- Det skaper logistikkutfordringer. Alt arbeid må planlegges nøye, når tunnelen må benyttes for all transport ut og inn. Poenget er å ikke kvele arbeidet med for mye utstyr på en gang, sier prosjektleder Lars S. Skaare i Veidekke.

- På grunn av takhøyden i tunnelen kunne vi heller ikke benytte byggekran, vi måtte bruke lastebil- og minikraner.

Kreativ produksjon
Å jobbe inne i tunnelen krever stor tilgang til friskluft, det ble løst ved hjelp av en stor vifte. Fra et entreprenørsynspunkt må værforholdene sies å være nesten optimale; Verken snø eller regn, aldri for kaldt eller for varmt, man slipper å måke snø eller å stive av forskaling mot vind.

- Det er trangt, men løses friskluftproblematikk og logistikkutfordringer er arbeidsforholdene gode. Man er jo på en måte innendørs, sier Skaare.

Begrensede løftemuligheter gjorde at plasstøpingen med pumpestøp måtte gjøres på en spesiell
måte.

- Vi støpte gulvplaten først. Så støpte vi ytterveggene helt opp i fire etasjer, for deretter å starte innerst og støpe innmaten etter hvert som vi dro oss ut. Det var en riktig og god løsning. Produksjonsmåten gjorde at vi fikk flere angrepspunkter, slik at vi klarte å spre folkene, forklarer anleggsleder Olav Ruud.

Byggherre Statsbygg har hatt som målsetting å minske energiforbruket med 15 prosent i forhold til det eksisterende nabomagasinet. Et av tiltakene var å isolere yttervegger og tak på innsiden av det nye magasinet med 10 cm mineral-ull. Bortsett fra etablering av en ny tunnelåpning, som så vidt ligger innenfor markagrensen, er påvirkningen av det ytre miljøet minimal. Statsbygg har også i dette prosjektet gjennomført SHA-inspeksjoner (Sikkerhet, Helse, Arbeidsmiljø) på byggeplassen. Alle stoffer som brukes i bygget er sjekket opp mot myndighetenes liste over stoffer som skal utfases innen 2010 og/eller stoffer på OBS! - listen.

Arkivet har ikke bare miljøkrav. Også klimakravene i bygget er strenge, de må først og fremst være stabile. Temperaturen bør ligge på mellom 18 - 20 grader, med en luftfuktighet på 45 prosent. Vannlekkasje kan være katastrofal og bygget er i så måte ekstra sikret. Fjellveggene er boltet og sprøytet med betong, taket har fått to lag med tekking. I tillegg er det lagt en stålhimling, et sikringshvelv, som ligger over bygget med takrenner ned på hver side, med drenering under konstruksjonen.

Norconsult har hatt prosjekteringsledelse og vært RIG, RIB, RIBR, RIE, RIV og Lark. Mens Veidekke, foruten å ha gjennomført all betong- og tømrerarbeid, også har hatt koordineringsansvar for sideentreprisene. Arkitekt har vært Arkitektene Astrup og Hellern, som fikk mange innspill fra brukergruppene.

- De sterkeste føringene fra Riksarkivet var at de var svært fornøyd med det forrige bygget fra 1997, så det er kun gjort mindre tilpasninger. Bygget skal ikke ha permanente arbeidsplasser, og for å minimalisere risikoen for vannlekkasjer, er det derfor ikke lagt inn vanntilførsel, sier arkitekt Per Bråss.

Tilgang til arkivet er fra administrasjonsbygget og via tverrforbindelser i hver etasje fra det eksisterende arkivmagasinet. Rominndelingen har ett mål, mest mulig effektiv lagringsplass med kun rette hjørner. I alt skal reoler for 44.000 hyllemeter(!) på plass. Kun rette hjørner, med tilpassing til de flyttbare arkivreolene som går på nedstøpte skinner i gulvet. Et av suksesskriteriene var strenge toleransekrav for å få de hånddrevne arkivreolene til å fungere perfekt, slik at man unngikk at de traff ujevnheter langs gulvet.

- Reolene er seks meter lange, og vi kommer til å bruke ca 3 - 4 måneder på monteringen, sier daglig leder i Constructor Norge, Ragnar Møllegård.

- Vi har hatt igjen for å legge vekt på tidlig planlegging. Driften gikk da også veldig bra. Det er mange flinke folk som har vært med, og vi ble ferdig en måned før tiden. Veidekke har hatt et godt forhold til byggherren, og når fremdrift, kvalitet og økonomi er ifølge skjema, må det sies å ha vært en fin jobb og et godt prosjekt, påpeker Skaare.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter