Etter Rissa-raset i 1978 ble det satt i gang en omfattende kartlegging av ustabile leirmasser i Sør- og Midt-Norge. NGU gjorde den geologiske kartleggingen, mens Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjorde de tekniske undersøkelsene. Tilsammen ble det mulig å vurdere faregrad og risiko i de kartlagte områdene. Flere kjente ras i Troms Første steg i en risikokartlegging er å få en best mulig registrering av leire og de andre løsmassetypenes egenskaper, både på land og i sjøen. I Nord-Norge har det vært beskjeden kartlegging av ustabile leirmasser, selv om det gjennom historien har gått mange store leirras i landsdelen. I Reisadalen - ett av områdene som undersøkes av geologer fra NGU i august - krevde et leirras i 1959 ni menneskeliv. Fem små gårdsbruk ble tatt av leirmassene. I det samme området ble om lag 320 mål - ca 5 millioner kubikkmeter - tatt av leirras i 1886. Dette raset var på størrelse med Rissa-raset, som er mer kjent i nyere tid. I Balsfjord, som er det andre undersøkelsesområdet i Troms denne sommeren, har det gått betydelige leirras i senere år, blant annet i 1988. Faresone- og risikokart NGUs innsamlede data fra feltarbeid i Troms, danner grunnlag for oppfølgende geotekniske undersøkelser. Disse kan lokalisere kvikkleiresoner, beregne stabiliteten på massene og vurdere risiko. Ut fra denne kunnskapen kan det utarbeides faresonekart og risikokart. Troms fylke har vært en nær samarbeidspartner med NGU gjennom prosjektet Geologisk undersøkelsesprogram for Troms fylke som ble avsluttet i vår.
