Stort rom for forbedring i Norges Bank

Norges Bank burde kuttet renta tidligere, hatt tydeligere budskap utad og vært tidligere ute med informasjon til markedet. Likevel er karakteren godkjent fra Norges Bank Watch 2009.

Norges Bank var forutsigbar og klar i fjorårets tre første kvartaler, men etter Lehman Brothers-konkursen i september framsto den som en sentralbank i villråde, ifølge rapporten Norges Bank Watch 2009. Konkursen er den enkelthendelsen som ekspertene mener for alvor utløste den verste økonomiske krisen siden andre verdenskrig.

I to kjappe omganger ble styringsrenta kuttet til sammen 1 prosentpoeng i oktober. Så fulgte fullstendig stillhet.

«Usikkerheten før Norges Banks rentemøte 17. desember var ekstraordinært stor. Kuttet på 175 basispunkter overrasket mer eller mindre alle», skriver komiteen som har utarbeidet rapporten Norges Bank Watch 2009 for Sentrer for pengepolitikk på BI.

Grei håndtering
Selv om sentralbanken håndterte pengepolitikken greit i kriseåret 2008, har Norges Bank stort rom for forbedringer, ifølge rapporten. Den bør bli bedre på kommunikasjon ut til markedet, være kjappere ute med rentejusteringer og vise større årvåkenhet overfor utviklingen blant annet i boligprisene for å bidra til finansiell stabilitet.

«Etter vårt syn bør Norges Bank fortsette å konsentrere seg om å holde inflasjonen lav og stabil, og bidra til stabil utvikling i produksjonen og sysselsettingen innenfor rammeverket inflasjonsmålet setter», skriver komiteen bak rapporten.

Norges Bank Watch 2009 er utarbeidet av en gruppe økonomer bestående av professor Erling Steigum ved Handelshøyskolen BI, førsteamanuensis Michael Bergman ved Københavns universitet og sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

Svak kommunikasjon
Komiteen konkluderer med at kommunikasjonen til den norske sentralbanken hadde med markedet i fjor høst, gjennom pengepolitisk rapport 3/2008, ikke kan måle seg med for eksempel den svenske.

«Den uvanlig høye usikkerheten ble ikke reflektert i den pengepolitiske rapporten på andre måter enn muntlig», skriver komiteen.

Den anbefaler en informasjonsstrategi tilsvarende den svenske, der banken gir klare beskrivelser av nære framtidsscenarier og forskjellige tiltak som kan settes inn for å møte dem.

Etterpåklokskap
Komiteen påpeker at det i etterpåklokskapens lys er lett å mene at krisen burde ha blitt forutsett, blant annet på grunn av den amerikanske bolig- og låneboblen. Men rapporten konkluderer med et slikt krav er urettferdig fordi det er vanskelig for myndighetene å tolke og ta gode beslutninger basert på små svingninger i sanntidsdata.

«I sanntid er det så godt som umulig å vite, flere år før en boble sprekker, at en farlig boble er i ferd med å oppstå», står det i rapporten.

Norges Bank bør uansett følge nøye med på prisutviklingen i bolig- og eiendomsmarkedet, i tillegg til aksjemarkedene, på jakt etter bobler som kan true den økonomiske stabiliteten, og påvirke etterspørsel, produksjon og inflasjon.