Det har over lengre tid vært rettet et kritisk søkelys i mediene på borettslag med lave innskudd og høy fellesgjeld og historiene har vært mange om borettslag og andelseiere som har fått problemer. Til tross for at dette har dreid seg om et fåtall nyere prosjekter, har det skapt et omdømmeproblem for borettslagsmodellen.

- NBBL vet at borettslagformen er en trygg og sikker boform. I Norge er det mer enn 330.000 boliger som er organisert i borettslag. Vårt forslag skal sikre at tilfeldige markedssvingninger ikke setter borettslagsformen i et dårlig lys, sier Norberg.

Misbruk av borettslagmodellen i oppgangtider
NBBL har framholdt modellens styrker og understreket viktigheten av at borettslag er med i en sikringsordning. I dagens økonomiske situasjon er ikke NBBL engstelig for at det skal komme en ny runde med etablering av borettslag med svak økonomi.

- Men økonomiske sykluser har en tendens til å gjenta seg og vi er bekymret for at en ny oppgangstid skal lede til at borettslagmodellen på nytt kan bli misbrukt, sier Norberg.

Derfor mener NBBL at en lovbestemt maksimal belåningsgrad for fellesgjeld i borettslag på 70 % er et grep som ut fra normale markedssvingninger ytterligere vil trygge borettslagsformen.

- Med vårt forslag vil kjøpere normalt få et behov for et låneopptak som igjen betyr at de blir kredittvurdert og omfattet av bankenes frarådningsplikt. Når banken kan gå god for at kjøperen greier å betjene sin samlede gjeldforpliktelse skapes trygghet også i borettslaget, sier NBBL-direktøren.

Store felleslån - bedre rentebetingelser
NBBL har i mange sammenhenger framholdt at borettslagets mulighet for å ta opp store felleslån er en av dets styrker.

- Et stort felleslån gir andelseierne bedre rentebetingelser enn det de kan oppnå selv. Muligheten for felles låneopptak muliggjør også at andelseierne i fellskap kan løfte store rehabiliteringsoppgaver når det er behov for det.

- Vi mener disse fordelene ikke blir redusert med en maksgrense som foreslått på 70%, sier Ralph Norberg.