Mangler praksis

En fersk undersøkelse viser at mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette nyutdannede ingeniører fordi de mangler praktisk arbeidserfaring.

- Dette er et bevis på at vi trenger praksis i ingeniørutdanningen, sier leder i NITO Studentene Emanuel Rygg.

Behovsundersøkelsen til NITO, som Synovate gjennomførte blant 700 arbeidsgivere i siste halvdel av januar, viser at 33 prosent av norske ingeniørbedrifter er skeptiske til nyutdannede ingeniører.

- Ingeniører skal ut i samfunnet og løse praktiske oppgaver. Utdanningen må være deretter, sier leder for NITO Studentene Emanuel Rygg.

De fleste som sier de er skeptiske til å ansette nyutdannede begrunner det med mangel på praktisk arbeidserfaring, og liten tid til nødvendig opplæring. Rygg er redd disse tendensene hvis finanskrisen forsterker seg.

- Vi må sørge for at dagens ingeniørutdanning gjør studentene i bedre stand til å gå inn i en praktisk arbeidssituasjon, sier Rygg.

NITO Studentene har i flere måneder etterlyst økt bruk av praksis i ingeniørutdanningene. Kunnskapsdepartementet har avvist forslag til praksisordninger, og har heller gitt signaler om at undervisningen og prosjektoppgaver må bli mer praktiske.

- NITO Studentene er selvfølgelig fornøyd med at Tora Aasland erkjenner betydningen av praktisk arbeid i ingeniørutdanningen, men mener at løsningene ikke holder mål. Norske ingeniørstudenter ønsker at Kunnskapsdepartementet setter i gang konkrete forsøksordninger med kortere praksis ved et lite knippe høgskoler og universiteter, sier Rygg.

NITO Studentene mener både studenter, utdanningsinstitusjoner og de virksomhetene som tar i mot praksisstudenter vil tjene stort på en god praksisordning. Studentene vil se relevansen av den teoretiske kunnskapen de er i ferd med å erverve seg og få mulighet til å opparbeide seg praktiske ferdigheter. Utdanningsinstitusjonene vil få bedre kontakt med næringslivet og en kontroll på om egen kompetanse og undervisning er oppdatert og relevant. Virksomhetene vil få mulighet til å revitalisere egen kompetanse og få nye innspill til forbedringer i egne prosesser, samtidig som de vil få en unik mulighet til å markedsføre seg i konkurransen om den beste arbeidskraften.

- Det er dette mulighetsrommet statsråden bør undersøke gjennom forsøksordninger. Hvis statsråden har lyst til å forsøke praksis ved enkelte studiesteder, stiller NITO og NITO Studentene selvfølgelig opp. Vi er bare noen tastetrykk unna, sier studentlederen Emanuel Rygg, som representerer mer enn 6500 ingeniør- og teknologstudenter.