Bedre styring av større vegprosjekter

Av samferdselsminister Torild Skogsholm Manglene koster oss milliarder som kunne vært brukt andre steder, mener avisen. BTs lederartikkel tar utgangspunkt i nylig oppslag i Dagens Næringsliv, der denne avisen tar for seg det den kaller en fersk rapport fra Riksrevisjonen. Her vil jeg for ordens skyld skyte inn at rapporten ikke er helt fersk. Den ble lagt fram for Stortinget i fjor høst. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite gjennomførte så i mars i år en åpen høring om rapporten, før saken i mai ble behandlet ferdig i Stortinget. Men selv om saken til dels er gammelt nytt, fortjener den likevel en ny runde med oppmerksomhet. Riksrevisjonen har nemlig med denne rapporten satt et helt nødvendig søkelys på planlegging og gjennomføring av store vegprosjekter. Samtidig synes jeg det er grunn til å framheve de store framskritt som har skjedd siden arbeidet kom i gang med de prosjektene som Riksrevisjonen har sett på. Jeg vil her særlig trekke fram fire forhold: Alle vegprosjekter som overstiger 500 millioner kroner er nå gjenstand for en ekstern kvalitetssikring før de tas opp til bevilgning av Stortinget. På denne måten får vi fram best mulig kostnadsoverslag og en prosjektstyring som er bedre i stand til å unngå kostnadsoverskridelser. Det som tidligere var Statens vegvesens egen produksjonsvirksomhet er fra 1. januar i år skilt ut i et eget statlig aksjeselskap, Mesta AS. Det gir et klart skille mellom forvaltning og produksjon - noe som betyr en mer profesjonell byggherrefunksjon, og bidrar til å styrke styringen av kostnader og prosjektgjennomføring. Inndelingen av forvaltningsdelen i fem regioner bidrar i samme retning, ved å samle kompetansen innenfor planlegging og prosjektgjennomføring i sterkere fagmiljøer. Det legges nå økt vekt på prosjektplanlegging, gjennomføring og kostnadsstyring, blant annet ved et nytt og forbedret prosjektstyringsverktøy. Mange av Riksrevisjonens merknader er allerede fulgt opp. Rutinene for behandling av miljøspørsmål er innskjerpet, slik at disse forholdene i størst mulig grad skal avklares i reguleringsplan eller konsekvensutredning. Samlet sett forventer jeg derfor at vi i framtidige prosjekter ikke opplever store kostnadsoverskridelser, og utviklingen i de siste årene peker i riktig retning: Endringen i kostnadsoverslag for vegprosjekter som ble åpnet for trafikk i 2002, var på 6,4 prosent, mens tilsvarende tall for året før var 11,2 prosent. Jeg tror vi skal være ærlige nok til å si at det trolig aldri vil bli mulig å gardere seg fullt ut mot usikkerhet og kostnadsøkninger når det skal bygges veger i et land som Norge. Jeg forventer likevel at Statens vegvesen fortsetter å forbedre systemer og rutiner, følger kostnadsutviklingen nøye og bruker alle tilgjengelige virkemidler for å holde kostnadsøkningene på et minimum. Og sist, men ikke minst: Det vil alltid være press fra ulike interessegrupper for å få satt i gang vegprosjekter raskest mulig. Vi må derfor ha nok is i magen til ikke å igangsette et eneste stort vegprosjekt før vi har så god oversikt som mulig over både kostnader og finansiering, også når lobbyismen i enkeltsaker er sterk. Klarer vi det, vil vi sikre oss mot nye saker av den type som Riksrevisjonen har gjennomgått. Og dermed sørger vi også for at alle skattebetalere og vegbrukere får mest mulig veg igjen for pengene.