Stor operasjon på stor transformator

Delene den bygges opp av er heller ikke hyllevare. Den ene av sjøkablene mellom Norge og Danmark er ute av drift på grunn av en feil i en transformator. Undersøkelser av transformatoren viser at feilen er for omfattende til at den kan repareres på stedet. Dermed må den 260 tonn store transformatoren demonteres og fraktes med spesialskip fra Kristiansand til ABBs fabrikk i Drammen. Mens transformatoren demonteres bestiller ABB opp deler. Målinger tyder på kortslutninger i såkalte viklinger i transformatoren. Dette materiellet har over en måneds leveringstid. Helt sikre på hvor omfattende feilen er, blir vi imidlertid ikke før fabrikken har fått plukket transformatoren fra hverandre. Hele operasjonen, med produksjon av nye deler, demontering, frakt, reparasjoner og montering på nytt, beregnes ut fra anslått reparasjonstid fra fabrikkens side å være avsluttet til månedsskiftet november/desember. Statnett vil i samarbeid med ABB gjøre det som er mulig for at den totale reparasjonstiden skal bli så kort som mulig. Ingen forbrukere mister sin strømforsyning på grunn av transformatorfeilen. Svært store kostnader, kombinert med statistisk sett svært lav risiko for feil, er grunnen til at det ikke er investert i reserveløsning for denne transformatoren. I og med at slike transformatorer må spesialbygges for det enkelte anlegget, ville hver transformator i anlegget trenge sin egen reserve. Denne ene kabelforbindelsen (pol 3) har to forskjellige transformatorer både på norsk og dansk side, altså totalt fire. De to andre sjøkablene har til sammen åtte transformatorer. De første ble transformatorene ble satt i drift i 1976, og fram til nå har det kun vært én transformatorfeil (da med en utetid på ca. to måneder) i disse anleggene. En ekstra sikkerhet i form av reservetransformatorer ville derfor være uforholdsmessig kostbar. Også i verden for øvrig er det svært få likestrøms sjøkabelanlegg som har reservetransformatorer. Sjøkabelen som nå er ute av drift har en kapasitet på 500 MW. Det er halvparten av kapasiteten for utveksling av kraft mellom Norge og Danmark. Totalt sett representerer denne kabelen ca. 12 prosent av den kapasiteten Norge har for utveksling av kraft med nabolandene. Sjøkablene mellom Norge og Danmark er viktige for å utnytte de felles ressursene best mulig. Norsk vannkraftproduksjon varierer mye fra år til år, avhengig av nedbørsforhold. Samtidig er den enkel å regulere. Store deler av den danske produksjonen er basert på kull og naturgass, som er forutsigbar når det gjelder kapasitet, men ikke så egnet til å regulere raskt. Derfor blir kraften ofte sendt til Danmark på dagtid og til Norge om natten og i helgene. Totalt over året varierer hovedretningen med de norske nedbørsforholdene. I 1996 var det en netto kraftimport til Norge over de tre kablene på 4,6 milliarder kilowattimer, mens det i 2000 var en netto eksport på 4,5 milliarder kilowattimer. Første halvår i år var det en netto import over disse sjøkablene på 2,9 milliarder kilowattimer. I sommer har bruken av kablene vekslet mellom eksport og import. Kablene bidrar, sammen med den øvrige overføringskapasiteten mellom Norge og de andre nordiske landene, til å utjevne prisforskjellene mellom landene.