Sikker på vegen

Hvert år fører ulykker på vegene våre til at 300 mennesker mister livet, og mer enn 12 000 blir skadd.

Inlegg av Torild Skogsholm (Venstre), samferdselsminister Å kjøre bil gir stor frihet og et stort ansvar. Det klart viktigste for å berge liv i trafikken er noe så enkelt som at vi bruker bilbelte, respekterer fartsgrenser, promillegrenser og andre grunnleggende trafikkregler. Hadde vi alle gjort det, ville antall drepte og skadde på norske veger blitt halvert. Sikrere veger og sikrere biler kan i noen grad redusere disse tallene, men fører samtidig til at vi tar ut mye av sikkerhetsgevinsten ved å kjøre fortere og ta flere sjanser. Derfor er det farlig å tro at om bare bilene og vegene blir bedre, er problemet løst. Norge er til tross for dystre ulykkestall et av de landene i verden med lavest dødelighet i trafikken. Ansvaret for å gjøre trafikken enda tryggere ligger både hos trafikantene og hos myndighetene. Jeg ønsker å ta i bruk et bredt spekter av tiltak. Vi trenger bedre trafikkopplæring og informasjon, økt kontroll av trafikk og kjøretøy, bedre lover og regelverk og forbedringer av vegnettet som målrettet øker sikkerheten. Strengere reaksjoner overfor dem som bryter trafikkreglene er også helt nødvendig. Mange av ulykkene er møteulykker. Å bygge om de mest trafikkerte tofeltsvegene til veger med fire felt og midtdeler bidrar til at trafikantenes feil ikke får svært alvorlige følger. Jeg forventer at forbedringene på disse høytrafikkerte vegene som Regjeringen til nå har tatt initaitiv til, blant annet på E6 og E18, vil redusere antall drepte og skadde med 70-90 prosent på de aktuelle strekningene. Også på de øvrige vegene vil jeg i økende grad satse på forbedringer for å styrke trafikksikkerheten. De nærmeste årene vil det bli bygget mange mil med midtdelere på tofeltsveger med stor trafikk. Det skal satses mer på profilerte kantlinjer, utretting av krappe kurver og oppsetting av rekkverk der det ofte skjer ulykker. Mer politi og flere kontroller økt trygghet Det er ingen tvil om at politiets synlighet og kontroller på vegene forhindrer ulykker. Regjeringen foreslo derfor i vår ekstra penger til å øke politiets innsats på vegene, og den vedtatte ekstrabevilgningen betyr at politiets kontrollvirksomhet øker i år. En nasjonal bilbelteaksjon pågår for fullt denne sommeren, i regi av Statens vegvesen. Jeg har også nå i sommer gitt klarsignal for å utvide bruken av Automatisk trafikkontroll (ATK). Overgangen til digitale fotobokser vil gi mer målrettet kontroll, samt betydelig forenkling og besparelse. Det er klart dokumentert at bruk av ATK gir redusert fart, og færre ulykker, drepte og skadde. Derfor ser jeg på økt bruk av ATK som et viktig virkemiddel sammen med mer synlig politi på vegene. Prikkene kommer ved nyttår Prikkbelastning av førerkortet er innført i mange land. Jeg er glad for at Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om å innføre prikkbelastning også i Norge. Prikkbelastning vil gjøre trafikken tryggere ved å fjerne trafikkfarlige bilister med god råd fra vegene. I dag spekulerer altfor mange i å betale seg ut av trafikkfarlig oppførsel som setter liv på spill. Fartsovertredelser, kjøring mot rødt lys, ulovlig forbikjøring og brudd på vikepliktsregler vil gi prikker. Hver overtredelse skal i hovedsak registreres med to prikker. En bilfører som har fått åtte prikker i løpet av tre år, vil få førerkortet inndratt i seks måneder. Forberedelsene til innføring av prikkbelastning går etter planen. I august blir nærmere regler for ordningen fastsatt i forskrift, og ordningen innføres fra 1. januar 2004. Bedre føreropplæring Hele åtti prosent av oss mener vi er bedre sjåfører enn gjennomsnittsbilisten. Det å overvurdere egne evner er farlig. Jeg er særlig opptatt av at unge bilførere skal få best mulig kunnskap før de begir seg ut i trafikken. De neste to årene vil dagens føreropplæring bli lagt radikalt om og forbedret. Fra 1. juli i år må alle som vil ta førerkort for første gang, gjennom et obligatorisk innføringskurs i blant annet trafikksikkerhet før man får begynne med øvingskjøring. Ingen 16-åringer skal fra nå av ut på vegen uten et slikt kurs. En ting er sikkert i arbeidet for økt trafikksikkerhet: Det finnes ingen mirakelkur eller ett enkelt virkemiddel som løser alle problemer. Resepten er faglig grundighet, jamt lagarbeid over lang tid og noen solide doser fantasi og vilje til nytenkning. Medieomtale tuftet på saklig og nyansert informasjon er også positivt. Bruken av de ulike virkemidlene, sammen og hver for seg, må stadig vurderes. For å gjøre trafikken tryggere vil jeg blant annet vurdere høyere bøtesatser og strengere straffereaksjoner for grove trafikkovertredelser. Jeg håper at vår felles innsats kan gi en trygg sommer og et tryggere år på norske veger, at mange får oppleve gleden ved å utforske Norge i bil og at alle kommer trygt hjem når reisen er slutt!