Les Byggeindustrien digitalt- På det politiske planet med å utvikle forholdet til viktige naboer med interesser i nord, har regjeringens nordområdepolitikk vært vellykket. Men når det gjelder å rede grunnen for det fjerde industriløftet i nyere norsk historie, og å gi Nord-Norge de samme mulighetene til å utnytte petroleumsressursene som Vest-Norge fikk i sin tid, har det vært for mye prat og for lite handling, sier Bergesen til NTB.
Ny næringsutvikling
I sin innledning på fiskerikonferansen Håp i Havet ved Fiskerihøgskolen i Tromsø onsdag tok han til orde for å se på ressursene i nord som en mulighet til å skape ny næringsutvikling i nord.
- Alle forutsetninger er til stede. Vi har ressursene. Vi har kompetansen. Vi har kapital, og vi har teknologi. For første gang er alt dette på norske hender, sa Bergesen.
Det var ikke tilfelle ved de tre foregående store industriløftene - oppbyggingen av industri som Hydro og Elkem i 1905, gjenreisningen i 1945 etter krigen i og inngangen til oljealderen i 1970.
- Det er nå viktig å få den politiske nordområdestrategien til å dreie seg om mulighetene for å skape arbeidsplasser i de tre nordligste fylkene, sa Bergesen.
Slakteklare kyr
Sluttappellen lød at man på politisk hold kanskje må slakte noen hellige kuer og oppgi gamle posisjoner for å skape ny næringsutvikling.
Overfor NTB utdyper Bergersen at de hellige slakteklare kuene handler om å gi opp «miljømessige motforestillinger» mot å slippe oljeindustrien til. Med den dype krisen i verdensøkonomien som bakgrunn, er det viktigere enn før å kunne komme til der det er sjanse for å gjøre større funn.
- Oljeindustrien sier selv at det er områdene utenfor Nordland og Lofoten som er de mest lovende, sier Bergesen.
Han mener utsiktene til en åpen nordøstpassasje representerer langt større forurensningsmessige utfordringer enn en petroleumsutbygging i nord.