Antall sysselsatte ned med 28 000

Fortsatt svekkelse på arbeidsmarkedet Sysselsettingen falt med 12 000 personer fra tremånedersperioden januar-mars 2003 til april-juni 2003, ifølge sesongjusterte tall fra AKU. Ledighetstallene viste i samme periode en økning på 10 000. Dette er utenfor feilmarginen som følge av utvalgsusikkerheten i AKU når det gjelder ledigheten, og i tråd med den mer langsiktige trenden med økt ledighet som AKU har vist siden høsten 1999. Arbeidsledigheten økte Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 111 000 arbeidsledige i 2. kvartal 2003, en økning på 16 000 fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,7 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,0 prosent ett år tidligere. Ikke siden 1996 har arbeidsledigheten vært høyere i 2. kvartal. Ledigheten var 5,0 prosent for menn, og 4,2 prosent for kvinner. Økningen fra samme kvartal i fjor gjaldt i hovedsak menn i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år). Det meste av veksten i arbeidsledigheten gjaldt personer med ønske om en heltidsjobb. Økt ledighet også i EU og OECD Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge økte fra 4,1 prosent i februar 2003 til 4,6 prosent i mai 2003. I samme tidsrom økte ledigheten i EU-landene fra 7,9 til 8,1 prosent, og for OECD-landene samlet økte ledigheten fra 7,0 til 7,2 prosent. I USA var ledigheten på 6,1 prosent i mai 2003 0,3 prosentpoeng høyere enn i februar 2003. Arbeidsledigheten i Sverige økte fra 5,2 til 5,4 prosent, i Danmark fra 5,0 til 5,2 prosent, mens i Finland var arbeidsledigheten uendret på 9,0 prosent. I samme periode økte arbeidsledigheten både i Tyskland og Frankrike. Dette viser tall fra OECD og Eurostat. Flere undersysselsatte Det var 86 000 undersysselsatte i 2. kvartal 2003, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Dette er en økning på 16 000 fra samme kvartal i fjor. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 14,2 prosent, mot 11,7 prosent i 2. kvartal 2002. Om lag 55 prosent av de undersysselsatte ønsker å jobbe på heltid. Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 2. kvartal 2003 tilbød disse to gruppene 130 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 23 000 fra året før. Lavere yrkesaktivitet Yrkesaktiviteten gikk ned for både menn og kvinner fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2003. Omtrent 69 prosent av kvinnene i alderen 16-74 år var med i arbeidsstyrken, sammenlignet med 77 prosent av mennene. Ikke siden 1997 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 2. kvartal. Nedgang i sysselsettingen Antallet sysselsatte gikk ned med 28 000 fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2003. Blant hovednæringene var det transport og kommunikasjon som hadde den største nedgangen (18 000), som fra 1. kvartal 2002 til 1. kvartal i år. AKU viser en nedgang i utførte ukeverk på 105 000 fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2003. Den sterke reduksjonen skyldes i hovedsak at påsken falt i 1. kvartal i fjor, mens den i år var i 2. kvartal. Når vi justerer for dette, anslås antallet utførte ukeverk til å minke med 20 000. Færre midlertidig ansatte 198 000 personer var midlertidig ansatt i 2. kvartal 2003, en nedgang på 20 000 fra samme kvartal i fjor. Alt i alt utgjorde de midlertidig ansatte 9,4 prosent av alle ansatte i 2. kvartal 2003, mot 10,3 prosent ett år tidligere. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i primærnæringene, hotell- og restaurantvirksomhet, helse- og sosialtjenester og undervisning. Lavest var innslaget i bygge- og anleggsvirksomheten, og i industrien. 57 000 årsverk som overtid 20 prosent av alle heltidsansatte arbeidet overtid i 2. kvartal 2003. Andelen var 23 prosent for menn og 15 prosent for kvinner. Overtidsbruken tilsvarte om lag 57 000 årsverk, eller 4,3 prosent av alle årsverk utført av heltidsansatte. Korrigert for plasseringen av påskeuken i 2003 innebærer dette en noe lavere overtidsbruk enn i 2. kvartal i fjor. Andelen som arbeidet overtid, var høyest i olje- og gassutvinning (31 prosent). Dernest følger finanstjenester og engroshandel (28 prosent). Lavest var andelen med overtid i undervisning, detaljhandel, helse- og sosialtjenester (12-14 prosent).