Hard dragkamp om krisemilliardene

Mandag dukket en rekke framstående økonomer opp på Statsministerens kontor for å gi sin beskrivelse av situasjonen og hvilke tiltak regjeringen bør satse på. Fra interesseorganisasjoner og kommuner kommer lange kravlister, og på Stortinget roper opposisjonen om gjennomslag for sine råd.

- Vi jobber intenst med tiltakene. Det er lite som er avklart, sier en travel finansminister. Hun holder tett om innholdet i den nye krisepakken som skal presenteres 26. januar.

Budsjettkamp
Arbeidet med de nye tiltakene mot finanskrisen har likhetstrekk med det årlige budsjettarbeidet i regjeringen. Alle departementene utarbeider en prioriteringsliste som oversendes Finansdepartementet for kvalitetssikring, og statsrådene kjemper en hard kamp for sine hjertesaker.
Men i motsetning til hva som er tilfellet ved budsjettbehandlingen, er det ikke sikkert at alle statsrådene får sin del av kaka. Milliardene skal nemlig ikke vektes slik at alle partier og statsråder kan feire en seier eller to. Nå gjelder det kun å finne fram til de riktige tiltakene.

- Tiltakene skal ha en sysselsettingseffekt, altså bidra til å skape arbeidsplasser og motvirke noe av den ledigheten finanskrisen fører med seg. Dessuten skal de være i tråd med regjeringens fordelingspolitikk og miljøprofil. I tillegg vil vi prioritere tiltak som er midlertidige og reverserbare. Vi er i en ekstraordinær situasjon og vet at konjunkturene én dag vil snu, sier statssekretær Roger Sandum (SV) i Finansdepartementet til NTB.

Han vil ikke si noe om størrelsen på tiltakspakken, men spekulasjoner i pressen antyder en ramme på 20-30 milliarder kroner.

Politisk kamp
Det er ventet at kommunene vil få en stor del av tiltakspakken som kommer 26. januar. Allerede før jul ba regjeringene norske rådmenn og ordførere om å utarbeide lister over forsømte vedlikeholdsprosjekter.

- Vi ber dem legge til rette for at de raskt kan starte opp nye vedlikeholds- og investeringsprosjekter, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i desember.
Også Statens vegvesen og Statsbygg er bedt om å forberede nye prosjekter for å trygge norsk økonomi og forhindre arbeidsledighet i bygg- og anleggsbransjen. Det innebærer at det trolig vil dryppe noen milliarder på vei og jernbane senere denne måneden.

Målrettede skattelettelser for næringslivet er også et aktuelt tiltak, selv om finansministeren har gjort det klart at slike grep ikke vil være noen dominerende del av krisepakken.

- Det er viktig å ordne tiltakene slik at de blir knyttet til konjunkturene, med andre ord at de kan slås av og på i takt med svingningene i økonomien. Dette skal ikke være endringer i grunnleggende forhold i finanspolitikken og statsbudsjettet, sier økonomiprofessor Øystein Thøgersen ved NHH, en av økonomene som mandag troppet opp hos statsministeren.

Ifølge Thøgersen er justering i moms og arbeidsgiveravgift en type tiltak som lett kan reverseres når forholdene endrer seg til det bedre.