Skal prioritere 20 utvalgte kulturlandskap

De første 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal før sommeren utpekes i samarbeid mellom Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

To særskilt verneverdige kulturlandskap i Sogn og Fjordane og ett område i hvert av landets øvrige 18 fylker er foreslått av et sekretariat med representanter for Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren.
Forslaget omfatter blant annet kjente steder som nordmarksplasser i Oslo, Steinsletta i Buskerud, skjærgården Tjøme-Nøtterøy i Vestfold, Jomfruland i Telemark, Rygnestad i Aust-Agder og Vest-Lista i Vest-Agder.

Vanskelige valg
Valget har åpenbart vært vanskelig, og kulturlandskap som Maridalen i Oslo, Åraksbø i Aust-Agder, Tautra og Logtun i Nord-Trøndelag, Røst i Nordland og Trondenes i Troms er i denne omgang ikke tatt med i forslaget.

Alle disse områdene var med i sekretariatets vurdering helt til i fjor høst, da det endelige utvalget skulle foretas. Ifølge mandatet skal alle fylker være representert, og antall utvalgte kulturlandskap skal i denne omgang være 20.
Tilrådingen som nå foreligger, bygger på forslag fra fylkesmennene. De fikk i oppdrag å foreslå to-tre prioriterte områder i hvert fylke. Blant de områder som har vært foreslått og vurdert, men som falt ut tidligere i prosessen, er Helgøya i Hedmark og Tingelstadhøgda i Oppland.

- Fortsatt litt åpent
Avdelingsdirektør Geir Dalholt i Landbruks- og matdepartementet opplyser til NTB at det i løpet av kommende uke skal holdes et møte med direktoratene for å få klarlagt begrunnelsen for utvalget.

- Det er litt åpent fortsatt. Man kan ikke se bort fra at det blir endringer, sier Dalholt.

Han understreker samtidig at sekretariatet har gjort et godt arbeid, og han ser ikke noen interessekonflikter mellom de to departementene som skal fatte den endelige avgjørelsen.

Langsiktig skjøtsel
Utgangspunktet for arbeidet har vært at de 20 utvalgte kulturlandskapene skal ha både svært store biologiske verdier og kulturhistoriske verdier. Videre skal det være realistisk å få til langsiktig skjøtsel og vedlikehold av områdene. Det blir påpekt at grunneiere og drivere har en nøkkelrolle i prosjektet, og at forvaltning og skjøtsel skal baseres på frivillighet.

Til skjøtsel og vedlikehold av landskap og bygninger er det på årets budsjett bevilget til sammen 8 millioner kroner - 5 millioner kroner gjennom jordbruksavtalen og 3 millioner kroner fra Miljøverndepartementet.

Sekretariatet skriver i sin rapport at en økonomisk ramme på 8 millioner kroner per år vil gi «et svært beskjedent bidrag til nødvendige engangskostnader og investeringer i områdene».

Årets bevilgning er foreslått fordelt med beløp som varierer fra 200.000 til 700.000 kroner i tilskudd til hvert område. Ifølge forslaget bør det største tilskuddet gå til Nordherad i Vågå i Oppland.

Dalbygd og kystlynghei
Sekretariatet oppsummerer sitt forslag på denne måten:
«Utvalget inneholder flere av Norges flotte seterområder i Midt-Norge, kystlandskaper med viktige kystlyngheier fra Trøndelag til Lista og jordbrukslandskap med inn- og utmarksbruk på øyer på Skagerrak-kysten, et av de største gjenværende lauvingsområder vi ennå har, et typisk utslåttområde på Vestlandet, et typisk område for dalbygdene i indre Agder, flere husmannsplasser og gode representanter for de 'breie bygdene' på Østlandet samt områder i Nord-Norge med samisk jordbrukshistorie.»