Les Byggeindustrien digitaltHjemfall
* Norge er verdens sjette største produsent av vannkraft.
* Hjemfall betyr at privateide kraftverk etter endt konsesjonsperiode vederlagsfritt tilbakeføres til staten.
* Hjemfallsordningen kom inn i lovgivningen i 1909.
* Hjemfall etter 60 år fra konsesjonstidspunktet er pålagt de fleste privateide kraftverk, mens det offentlige på sin side er unntatt tilbakelevering.
* I juni 2007 fastslo EFTA-domstolen at slik forskjellsbehandling av offentlige og private vannkrafteiere var i strid med EØS-reglene.
* Regjeringen og Stortinget har tilpasset seg domstolens beslutning ved en beslutning der prinsippet om offentlig eierskap videreføres.
* I denne beslutningen blir det slått fast at det ikke lenger vil bli gitt konsesjoner til private for erverv av vannfall og kraftverk, men private kan fortsatt eie inntil en tredel av offentlig eide vannkraftverk.
- For en kommune som ikke ønsker uvissheten knyttet til kraftproduksjon, men samtidig ønsker å la framtidige kommunestyrer få anledning til å videreføre eierskapet, kan utleie være et alternativ til salg, sier Riis-Johansen.
Energibedriftenes Landsforening (EBL) er i utgangspunktet positiv til forslaget, som kan åpne for samordning der det er flere rettighetshavere i samme vassdrag. EBL er likevel skeptisk til en begrensning i leietiden på 15 år.
Videreføring
Energistatsråden la fram et høringsnotat om saken denne uka.
Riis-Johansen sier til NTB at han har vært opptatt av å balansere hensynet til fleksibilitet opp mot rammene som hjemfallsretten gir.
Han sier at forslaget til uteleie er en videreføring av hjemfallssaken som sikrer og styrker det offentlige eierskapet til våre felles kraftressurser.
-15 års utleietid er en avveining. Leietiden er da såpass lang at den kan være interessant og gir forutsigbarhet for begge parter. Noe særlig lengre leietid kan lett oppfattes som et eierforhold mer enn et leieforhold, mener statsråden.
Han tror ordningen vil interessere mange kommuner, om enn ikke alle.
Høringsfristen er satt til 20. februar i år. Deretter skal saken behandles i Stortinget.
- Et alternativ
Energibedriftenes Landsforening (EBL) er positiv til forslaget.
- Det er et alternativ til salg. Det åpner også for å samordne flere anlegg, for eksempel i vassdrag der det er flere som har rettigheter, sier direktør Snorre Lamark i EBL til NTB.
EBL kommer likevel til å vurdere tre forhold i Riis-Johansens utleieforslag - leietiden, dobbeltkompetanse og skattlegging.
- Det gjelder den maksimale leietiden på 15 år. Vi ønsker oss muligheten for en lengre leieperiode enn dette.
Vi er også skeptisk til en oppbygging av dobbeltbemanning hos utleier og leietaker. Det er dyrt og er lite rasjonelt, sier Lamark.
Skattlegging
- Vi forstår godt at en dobbelt kompetanse kan være på sin plass for sikkerhet og beredskap, men dersom det også på andre områder blir stilt krav til dobbelt bemanning må vi se nærmere på det, sier Lamark.
Det tredje området EBL ønsker en avklaring på er skattlegging. Lamark mener at myndighetene må avklare på forhånd hvem som har ansvaret for skatter og avgifter - utleier eller den som leier.
Han tror det kan være interessant for kommunene å leie ut kraftproduksjon dersom vilkårene er gode nok. Han tror også at det finnes interessenter som vil leie, forutsatt at vilkårene gjør det interessant.
- Nøkkelord
- Forbruker