Nyttårsorkanen 1992 ga nye ekstremvarsler

Orkanen som feide innover Norge tidlig på morgenen 1. januar 1992 er den sterkeste som Meteorologisk institutt har observert på det norske fastlandet siden målingene startet i 1867.skriver Meteorologisk Institutt på sine hjemmesider.

Orkanen medførte svært store skader på blant annet bebyggelse og skogsområder. Meteorologisk institutt har beregnet at en så kraftig orkan statistisk sett bare vil forekomme her hvert 200. år.

I forbindelse med Ekstremværuka 2008 oppsummerte Meteorologisk institutt hendelsen på sine nettsider.

La grunnlaget for ekstremværvarslingen
Det var nyttårsorkanen i -92 som la grunnlaget for ekstremværvarslingen slik vi kjenner den i dag. Nyttårsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i Møre og Romsdal neste dag. Få registrerte dette værvarselet. Da så uværet slo til, ble ødeleggelsene store.

Både allmennheten og myndighetene var uforberedt, til tross for at et riktig værvarsel var sendt ut. Ingen skadeforebyggende tiltak var foretatt og ingen beredskap var satt i gang for raskt å kunne bøte på de store skadene på infrastruktur og bygninger. Utrolig nok gikk ingen menneskeliv tapt.

Nyttårsorkanen viste at gode værvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke alltid er tilstrekkelig til å få samfunnet til å reagere når farlig vær er i vente. I etterkant ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.

Bare ett uvær de siste årene har vært så geografisk omfattende at alle de tre værvarslingsregionene i Norge (Tromsø, Bergen, Oslo) har deltatt i varslingen: Uværet Hårek, 10. januar 2005.