Mindre spesialavfall på avveie

Men selv om det produseres mer spesialavfall, er kontrollen med håndteringen blitt bedre. Spesialavfall er avfall som er særlig miljø- eller helsefarlig. Det er derfor viktig å ha god kontroll over håndteringen av dette avfallet. For å sikre en slik kontroll må alle bedrifter som behandler spesialavfall ha særskilt godkjenning fra myndighetene. Videre er alle bedrifter som kvitter seg med spesialavfall, og alle kommuner som mottar spesialavfall fra privatpersoner, pålagt å gi en detaljert rapportering av dette til myndighetene. Likevel havner betydelige mengder av det spesialavfallet som oppstår utenfor myndighetenes kontroll. Årsakene er delvis mangelfull innrapportering til myndighetene av spesialavfall som behandles på godkjent anlegg, og delvis ulovlig håndtering. Myndighetene har som miljøpolitisk målsetting at praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om. De store er fortsatt størst Det oppsto totalt om lag 684 000 tonn miljøfarlig spesialavfall i 2001. Det var like mye som året før, men 34 000 tonn mer enn i 1999. Etsende avfall (syrer og baser), avfall som inneholder tungmetaller og oljeholdig avfall, var de dominerende avfallstypene (se figur 1) i hele denne perioden. De største mengdene spesialavfall oppsto blant enkeltbedrifter innen kjemisk industri og metallindustrien. På enkelte næringsområder har mengden spesialavfall tilsynelatende økt mye fra 1999 til 2001, for eksempel kraft- og vannforsyning. Det kan sannsynligvis forklares med forbedret datagrunnlag som gjør det mulig å plassere spesialavfallet i riktig næring. For noen næringer er det imidlertid vanskelig å gi en riktig næringsfordeling, og siden dette er foreløpige tall, må det tas høyde for en viss usikkerhet. Bedre kontroll med oljeavfallet Den delen av spesialavfallet som håndteres utenfor myndighetenes kontroll, det vil si spesialavfall til ukjent håndtering, gikk ned med 17 000 tonn fra 1999 til 2001. Dette skyldes først og fremst at mengden oljeholdig spesialavfall til ukjent håndtering gikk betraktelig ned fra om lag 45 000 tonn til om lag 33 000 tonn. Det var også en betydelig nedgang i mengden løsemiddelholdig spesialavfall, mengden tungmetallholdig spesialavfall og mengden kasserte fotokjemikalier til ukjent håndtering. Det er svært vanskelig å fordele mengdene som går til ukjent håndtering etter næring. Noe av nedgangen kom i de tjenesteytende næringene, men mesteparten av nedgangen kan i dag ikke tilskrives noen bestemt næring. Nedgangen i mengden kasserte fotokjemikalier til ukjent håndtering kan skyldes overgang fra tradisjonell kjemisk fremkalling til bruk av pulver og vann og digital fotografering, noe som ikke gir spesialavfall. Nedgangen i mengden løsemiddelholdig spesialavfall til ukjent håndtering skyldes økt innlevering av malingsavfall. Foreløpige tall Datagrunnlaget for beregningene er blitt revidert siden 1999. Det er særlig beregningen av mengde oljeholdig spesialavfall i alt og til ukjent håndtering som er blitt endret. Dette har ført til en oppjustering av mengden oljeholdig spesialavfall i alt og til ukjent håndtering i 1999 på om lag 11 500 tonn. Tallene for 2000 og 2001 er foreløpige og må regnes som nokså usikre. Den endelige statistikken vil blant annet skille mellom spesialavfall som håndteres ved godkjent anlegg, men som ikke er innrapportert til myndighetene, og spesialavfall som havner direkte i naturen. I dagens statistikk er disse to formene for håndtering slått sammen til kategorien ukjent håndtering. Det vil også bli en mer kritisk gjennomgang av datagrunnlaget, noe som åpner for en mer detaljert fremstilling av statistikken og sikrere tall.