Lite nytt fra Andersen

Byggeindustrien tok nylig kontakt med arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen for å få hans tanker om situasjonen i byggenæringen og hvilke tiltak regjeringen vil komme med. Ministeren røpet derimot lite om hva som vil komme.

Vi stilte ham følgende syv spørsmål:

- Ser statsråden behov for å endre permitteringsreglene? Statsråden viste i Dagsavisen fredag 28.11 at han for flere uker siden etablerte et kriseteam i AiD for å følge de ulike bransjene. Hvilke innspill har han fått fra Byggenæringen?

- Tar statsråden opp spørsmålet om konkrete samarbeidstiltak mellom NAV og byggenæringen for å sikre opplæring – f eks i forbindelse med ny teknisk forskrift?

- Ved forrige krise i byggenæringen ble det satt i gang en rekke arbeidsmarkedstiltak. Mange av disse tiltakene gikk inn i oppdrag i konkurranse med etablerte bedrifter. Det gjorde situasjonen for disse bedriftene veldig vanskelig. Blir det satt inn tiltak slik at man slipper dette denne gang?

- Og hvor mye penger er statsråden villig til å bruke på ulike arbeidsmarkedstiltak

- Ser statsråden de lange linjer. Det bygges opp kompetanse i en næring over år. Så kommer en nedgangstid og i løpet av kort tid forsvinner mye av den kompetansen som myndigheter og næringer/bedrifter har brukt milliarder av kroner for å bygge opp?

- Er statsråden enig at man bruker fagfolkene til det de er best til? For vår del mener vi at en tømrer er noe bedre til å bygge hus enn til å være hjelpepleier eller kokk.

- Vil statsråden bidra til at krisepakken som regjeringen har varslet i månedsskiftet januar/februar 2009 blir fremskyndet?

Her er svaret vi fikk:

- Regjeringen har foreslått et ekspansivt budsjett for 2009, tilpasset en situasjon med lavere vekst i norsk økonomi. Budsjettet legger til rette for lavere renter, og vil bidra til økt etterspørsel etter varer og tjenester, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

Usikkerheten om utviklingen er imidlertid stor. Uroen og det internasjonale tilbakeslaget vil kunne slå sterkere inn i norsk økonomi enn det som var ventet i budsjettet.

Regjeringens oppgave er å bidra til å holde ledigheten på et lavt nivå. Med den situasjonen vi nå opplever er det ikke mulig å unngå at noen bedrifter må nedbemanne eller legges ned. Vi må sørge for at færrest mulig mister jobben og at de som blir ledige kommer raskt ut i ny jobb.

Derfor innholder statsbudsjettet omfattende tiltak med sikte på å stimulere økonomien og sikre sysselsettingen. Av særlig betydning for bygg- og anleggsnæringen er flere ekstra millioner til vei og jernbane, omfattende statlig byggevirksomhet, tiltak for økt byggeaktivitet i kommunene, som sammen med økte utlånsrammer for Kommunalbanken, betyr at skoler og svømmebasseng kan pusses opp, omsorgsboliger og sykehjem bygges, og idrettsanlegg forbedres.

Regjeringen har i den nåværende situasjonen lagt stor vekt på å lytte til råd fra næringslivet, arbeidstakere og arbeidsgivere og deres organisasjoner. De vil også i tida framover bli lyttet til, og vi vil selvsagt legge vekt på forslag fra de som står midt opp i de daglige problemene.

Regjeringen har en løpende beredskap for nye tiltak, og er innstilt på å legge fram en finanspolitisk tiltakspakke i månedsskiftet januar/februar. Omfanget og utformingen av en slik pakke må ses i lys av den videre utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Det er særlig viktig å få bedre innsikt i virkningene av tiltakene for å få ned renten og lette tilgangen på lån før nye tiltak utformes. Situasjonen i kommunesektoren vil bli vurdert spesielt, ikke minst når det gjelder bygg og vedlikehold.

Permitteringsregelverket er en av rammebetingelsene som det vil være naturlig å vurdere i den situasjonen som nå er under utvikling i arbeidsmarkedet. Lettere tilgang til å permittere kan lette situasjonen og blant annet bidra til å sikre at kompetanse blir i bedriftene i en periode der det er usikkert hvor lenge nedgangskonjunkturen og fallende etterspørsel vil vare. På den annen side må dette balanseres mot hensynet til å formidle personer over til de deler av arbeidsmarkedet der det fortsatt er etterspørsel etter arbeidskraft, sier statsråden.