Høy import, lavere produksjon og forbruk første halvår

Dette tilsvarer årsforbruket i 310 000 boliger. Det kom om lag like mye kraft inn over sjøkablene fra Danmark som over ledningene fra Sverige I Norge blir nesten all kraft produsert i vannkraftverk. Dette gjør vår innenlandske produksjon svært væravhengig og norske forbrukere svært avhengige av våre naboland. I et normalår kan det produseres 118 TWh (milliarder kilowattimer) i norske kraftverk. I 2000 kom det mye nedbør, og da ble det produsert nesten 143 TWh, mens det i 1996 ble produsert i underkant av 105 TWh. Det å ha anledning til å utveksle kraft med andre land, blant annet gjennom et felles nordisk kraftmarked, er en forutsetning for å utnytte de norske naturressursene best mulig samtidig som norske forbrukere skal være sikret strømforsyning. Dette har vært en spesiell vinter. Høstregnet uteble, og det har gjennom vinteren vært registrert laveste nivå noensinne i kraftverkenes vannmagasiner (som er de norske energilagrene). Ved årsskiftet var det 21,8 % prosentpoeng mindre innhold i magasinene enn normalt, basert på målinger fra 1990-99. Denne forsommeren har imidlertid vannmagasinene igjen begynt å fylles opp igjen, slik at fyllingsgraden nå er 56 prosent. Dette er 18 prosentpoeng mindre enn normalt for denne tiden, men for eksempel 9 prosentpoeng mer enn i 1996. På grunn av den lave magasinfyllingen har norske kraftverk bare produsert 51,3 TWh første halvår i år. Tilsvarende tall for tørråret 1996 var 60,6 TWh. Også gjennom vinteren 1994 var det lite vann i magasinene. Da var produksjonen første halvår 58,9 TWh, men økte gjennom året slik at det for året totalt ble produsert 113,5 TWh. I 2000 ble det produsert ca. 72,5 TWh første halvår. Høye kraftpriser, stor oppmerksomhet rundt kraftsituasjonen og tendenser til lavkonjunktur har satt sitt preg på kraftforbruket dette halvåret. Mens forbruket totalt var 67,4 TWh første halvår 2001, gikk det ned til 62,7 første halvår 2002. Første halvår 2003 har forbruket gått ytterligere ned til 57,5 TWh. Det er kraftintensiv industri og industri med elektrokjeler (som derfor har anledning til å bytte energikilde) som står for de største forbruksreduksjonene, mens vi bare kan registrere mindre faktisk nedgang innen såkalt alminnelig forsyning. Tar vi imidlertid i betraktning at dette har vært en lang og kald vinter i befolkningstette områder, kan man anslå et temperaturkorrigert forbruk til å være drøye fire prosent lavere enn samme periode i fjor.