Maksimumsfrist for byggesaker

Fra 1. juli er det innført maksimumsfrist for behandling av byggesaker i kommunene. Fristen er på 12 uker.

Det innføres tidsfrister også for andre deler av byggesaksbehandlingen. Lang saksbehandlingstid har lenge skapt ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter nye boliger, særlig i pressområdene. En raskere byggesaksbehandling skal gi økt forutsigbarhet for utbygger og korte ned tiden fra byggesøknad til innflytting. Dersom kommunen ikke klarer 12-ukers fristen skal byggesaksgebyret tilbakebetales. Denne virkningen vil tre i kraft om ett år, 1. juli 2004, slik at kommunene skal få tid til å innrette seg etter fristene. - Allerede nå ser vi en radikal forbedring i saksbehandlingstiden i en rekke kommuner. Vi regner med at nå vil byggeprosjekter kunne settes i gang langt raskere enn tidligere, sier kommunalminister Erna Solberg. 12-ukers fristen er en samlet frist for hele saken. Kommunen må selv organisere behandlingen innenfor fristen, men tidsbruk for feilretting eller supplering av opplysninger kommer i tillegg. For kommunen innføres i tillegg frister for å avholde forhåndskonferanse, utsteding av igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest, og for behandling av klagesaker. Også andre myndigheter berøres av endringene. Det innføres en tidsfrist på 4 uker for sektormyndighet til å gi tillatelse til eller uttale seg om byggesaken. Dette innebærer en forsterking av dagens fristbestemmelse.

Mer utfyllende om endringene:

Enklere behandling av byggesaker - Melding Flere saker kan nå behandles som melding i stedet for søknad. Arealgrensene for slike saker utvides, og muligheten til å sende melding gjelder nå også for arbeider på næringsbygg. Kommunens frist for behandling av meldingssaker er tre uker. Endringene vil generelt gjøre prosessen enklere for dem som vil foreta mindre endringer, og vil være fordelaktige både for utbyggere og privatpersoner. Meldingsordningen utvides til å omfatte mindre byggetiltak på alle typer bebygde eiendommer, og ikke bare bolig- og fritidseiendommer som i dag. Dersom søker ikke har hørt noe innen fristen på tre uker kan byggearbeidene starte. En forutsetning er likevel at arbeidene er i samsvar med arealplaner og materielle krav som følger av plan- og bygningsloven. Tilbygg på inntil 50 m2 med våtrom og en garasje eller annen frittliggende bygning i en etasje på inntil 70 m2 kan settes opp etter meldingsordningen. Det samme gjelder skilt og reklame på f.eks. nærings- og industribygg. Enklere behandling av byggesaker Enkle tiltak Flere typer saker skal kunne omfattes av ordningen og fristen for behandling av slike saker settes ned fra 4 til 3 uker. Fristen er kortet ned bl.a. på bakgrunn av den standardiseringen av byggesaken som er skjedd, og muligheter for elektronisk saksbehandling. Det er ikke lenger nødvendig at naboene gir sitt samtykke til vedtaket, det er tilstrekkelig at naboene ikke har protestert. Kommunenes skjønnsmessige adgang til selv å definere hvilke typer tiltak som skal regnes som enkle tiltak blir innskrenket. Det vil i veiledning gis utfyllende regler om hvilke typer tiltak kommunen skal behandle som enkle tiltak. Dokumentasjon er etter hvert mer standardisert, og gir kommunen mindre skjønnsmessig myndighet, slik at man skal slippe den til dels store forskjellsbehandlingen mellom kommunene. Enklere byggesaksprosess Det overlates til ansvarlig søker å være mottaker av nabomerknader i en byggesak. Søker skal sende naboprotestene til kommunen sammen med en redegjørelse for hva som ev. er gjort for å imøtekomme merknader fra naboene. Endringen vil gjøre at søknaden blir mer fullstendig når den sendes kommunen. Det antas at endringen også vil føre til økt dialog mellom utbygger og nabo før byggesøknaden sendes kommunen, og at flere konflikter blir løst før saken når kommunen. Kommunen skal dermed kunne avgjøre saken på et tidligere tidspunkt enn i dag. Endringen fører også til en bedre tilrettelegging for fremtidig elektronisk byggesaksbehandling. Det er gjort endring i regelen om arbeid på egen eiendom til eget bruk (selvbygger). Det åpnes for at selvbyggeren kan få personlig ansvarsrett for bolig- eller fritidsbygning til eget bruk, uten begrensning i tiltaksklasse eller funksjon. Endringen innebærer en mer smidig saksbehandling ved at kommunen kan gi personlig ansvarsrett i henhold til de kvalifikasjoner selvbyggeren har. Andre endringer Enklere behandling av midlertidige og transportable innretninger. Fritidsbåt i vinteropplag i hagen unntas behandling. Vedtekter etter plan- og bygningsloven skal ikke lenger stadfestes av departementet for å bli gyldige. Dette gjør at kommunene selv kan fastsette lokale vedtekter med bindende virkning. Siktemålet er å redusere statlig detaljstyring av kommunene. Forenklinger i reglene om kontrollplan. Kommunens plikt til å godkjenne kontrollplan oppheves og erstattes med en ordning hvor kommunen kan kreve kontrollplan ytterligere utfylt og dokumentert når den finner det nødvendig. Forenklinger i reglene om ansvarsoppgave. Dagens regel om at byggesøknaden skal inneholde en oppgave over ansvarlige foretak i byggeprosjektet oppheves, og erstattes av en bestemmelse om at kommunen kan kreve slik oppgave når den finner det nødvendig. Dette kan f.eks. være aktuelt der ansvarsdelingen ikke tydelig nok fremgår av søknaden. Bakgrunnen for endringen er at det i mange prosjekter, særlig der det er relativt få ansvarlige foretak, har vist seg unødvendig med en egen oppgave for å få oversikt over ansvarsdelingen. Endringen bidrar til mindre dokumentasjon i byggesaken. Funksjonen ansvarlig samordner oppheves og oppgavene denne har overføres til ansvarlig søker. Ansvarlig søker vil dermed (alene) få en koordineringsrolle gjennom hele byggesaksprosessen. Der ansvarlig søker ikke har kvalifikasjoner til å utføre oppgaven, vil den kunne overlates til andre underveis i prosessen. Endringen bidrar til bedre koordinering og forenkling i byggesaken. Reglene om tilbaketrekking av sentral godkjenning for foretakene i byggeprosjektet endres slik at godkjenning som hovedregel skal trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av loven. Endringen tar sikte på å gjøre det klarere når godkjenning skal trekkes tilbake og innebærer en innskjerping i forhold til dagens regler. Det innføres nye ansvarsregler for plassering av tiltak på byggetomten. I dag er det vanlig at kommunen har ansvaret for denne plasseringen. Utstikking skal belegges med ansvar på linje med andre oppgaver i byggesaken. Dette betyr at kommunene må godkjennes og påta seg fullt ansvar dersom de fremdeles vil ha dette som forretningsområde. Det gis en ny bestemmelse i loven for å kunne straffe den som forsettlig eller uaktsomt gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene eller den sentrale godkjenningsordningen. En slik ny straffebestemmelse skal bidra til at foretakene ikke fristes til å gi uriktige opplysninger bl.a. gjennom egenerklæringer, som er blitt en mer vanlig form for dokumentasjon etter innføringen av byggesaksreformen i 1997.