De siste årene har tilgangen på privat finansiering vært svært god, og antall nye boliger finansiert av Husbanken har sunket betydelig. Det er utbyggere som har ønsket å bygge boliger med redusert energibehov og universell utforming som har nytt godt av Husbankens kompetanse og gunstige rentebetingelser. Slik vil det også være i fremtiden selv om Husbanken nå signaliserer en mer aktiv rolle i boligfinansieringen.

– Husbanken vil tilby finansiering til prosjekter hvor det tas hensyn til våre kvalitetskrav knyttet til universell utforming og redusert energibehov. Jo høyere kvalitet utbygger legger inn i prosjektet, jo høyere vil søknaden bli prioritert i Husbanken. Minimum i forhold til universell utforming vil være trinnfri adkomst til bygningen fra første dag. Når det gjelder redusert energibehov vil minimumsløsningen være god vindtetting dokumentert gjennom lekkasjemåling, sier en offensiv Husbanksjef Geir Barvik til Byggeindustrien.

Han opplyser at ordningen skal gjelde fra dags dato.

– Dette ligger innefor det regelverk som Husbanken forholder seg til og som er gitt av departementet. Vi har fullmakt til å gjøre et slikt grep. Vi har fått dette opp i hendene fordi de private bankene ikke gjør jobben sin, sier han.

– Nok en gang er det Husbanken som stiller opp når de private bankene skygger banen totalt, og nok en gang er det denne statsbanken som sørger for at vi i disse nedgangstidene vil ha aktivitet innen boligsektoren, kommenterer adm. direktør Per Jæger hos Boligprodusentene.

– Samtidig har Husbanken utfordret boligbyggerne på viktige kvalitetskriterier som tilgjengelighet til boligen samtidig som bransjen skal dokumentere tetthet som er viktig for redusert energiforbruk. Nå er det opp til aktørene å løse disse oppgavene på en flott måte. Det er også spennende å bli stimulert til å gjøre ytterligere tiltak for å oppnå livsløpsstandard enn minimumskravet om trinnfri tilgjengelighet til boligen, avslutter han.

Barvik understreker at Husbanken er avhengig av at de private bankene fungerer.

– Det er avgjørende at de private bankene fortsetter å stille opp. Hvis de ikke tilbyr byggelån og toppfinansiering, hjelper det lite at Husbanken gir tilsagn om finansiering. Derfor er det en utfordring også for boligbyggerne å skaffe kjøpere som kan ordne egenkapital. Men her kan startlån fra kommunen også gis som toppfinansiering, og da kan boligfinansieringen gå i orden for en kjøper, sier han.

Barvik oppfordrer kommunene til å satse mer på startlån i fremtiden. Her låner kommunene penger fra Husbanken som lånes ut til innbyggerne i kommunen som sliter med å skaffe lån til ordinære betingelser i markedet.

– Dette bidrar til at innbyggere som får økonomiske problemer kan få refinansiert gjeld og beholde boligen sin. I tillegg er det viktig å påpeke at startlån også kan brukes til kjøp av nye boliger. Her ligger det et potensial for samarbeid mellom kommunene som vil ha bygget boliger tilpasset vanskeligstilte grupper og utbyggere med ledig kapasitet, fremholder Barvik som er spent på om det på grunn av situasjonen i det private bankmarkedet vil bli et rush av søknader om husbanklån og startlån.

I fjerde kvartal er den flytende renten i Husbanken på seks prosent, mens den i første kvartal neste år vil stige til 6,3 prosent. Prognosen for andre kvartal er et fall til 5,7 prosent.

I tillegg tilbyr Husbanken fastrentelån over tre, fem eller ti år. Fra neste år vil det også bli tilbud om fastrente over 20 år. Nå i november er fastrenten for tre år på 5,4 prosent, mens den for fem og ti år er på 5,2 prosent. I januar faller fastrenten kraftig til 4,6-4,7 prosent.

Husbankens flytende rente fastsettes hvert kvartal, mens fastrenten endres hver måned. Dette betyr at Husbankens rente stiger og synker senere enn markedsrentene. Men over tid ligger Husbankens renter i gjennomsnitt godt under nivået i markedet.