– Tjenestedirektivet gjør liten forskjell

Tjenestedirektivet fører ikke til store endringer når det gjelder muligheten til å praktisere nasjonale regler på arbeidslivets område, sier forsker ved Fafo, Anne Mette Ødegaard. 

– Frykten for at reglene i det indre marked skal true nasjonale reguleringer tror jeg vil være den samme enten tjenestedirektivet er der eller ikke, sier Ødegård, som har skrevet flere rapporter om EU og norsk arbeidsliv.

– Den frie tjenesteflyten har vi hatt siden 1994. Gjennom EØS-avtalen har vi tilpasset oss andre direktiver som gjelder arbeidslivet.

Utstasjoneringsdirektivet er det viktigste, og det gjelder i dag.

Utfordringen er å få til nasjonale reguleringer som EU-systemet godtar, sier Ødegaard.

Ikke dårligere vilkår
Utstasjoneringsdirektivet fastsetter at utenlandske arbeidstakere ikke skal ha dårligere vilkår enn landets egne innbyggere. «Utstasjonerte» omfatter arbeidstakere som er ansatt i et utenlandsk firma som tar oppdrag i Norge.

For arbeidstakere som kommer på egen hånd, gjelder de såkalte overgangsordningene som ble innført i forbindelse med EU-utvidelsen i 2004. Disse overgangsordningene skal sikre at utenlandske arbeidstakerne får norske lønns- og arbeidsvilkår, i tillegg til heltids ansettelser. Overgangsordningene må fases ut i 2009.

Bedre muligheter
– Vi er en del av det indre markedet, vi er underlagt EUs regelverk når det gjelder fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital gjennom EØS-avtalen. Dette direktivet skal gjøre det lettere å gjennomføre fri flyt av tjenester, sier Ødegaard, som peker på at dette vil være til fordel for bedrifter i Norge som vil få bedre mulighet til å dra ut og konkurrere om å levere tjenester

– Norge har en åpen økonomi. Det er ganske lett å komme til Norge og utføre tjenester sammenlignet med land i for eksempel Sør-Europa. Det viktigste ved tjenestedirektivet er administrative forenklinger for bedrifter som ønsker å utføre tjenester i et annet land enn der de hører hjemme.

Brukes politisk
– Våre nasjonale reguleringer på arbeidslivets områder må være i pakt med reguleringene av det indre markedet, uavhengig av tjenestedirektivet.

Den eneste måten å unngå dette på, er å melde seg ut av EØS-avtalen, sier Ødegaard.

Hun mener debatten omkring tjenestedirektivet i stor grad bærer preg av at direktivet er gjort til symbol på noe man ikke liker, som fri flyt av varer og tjenester og EØS.

– Det er greit nok at en er mot fri flyt og EØS, men direktivet i seg selv vil ikke ha de store konsekvensene som det ofte påstås, sier hun.