Kun halvparten av avløpsvannet renses etter kravene

To tredjedeler av avløpsvannet renses forskriftsmessig for fosfor, men flere anlegg sliter med å fjerne organisk materiale og partikler slik de er pålagt. Investeringer og årskostnader knyttet til renseanleggene sank noe fra 2001 til 2002, mens investeringene i ledningsnettet fortsatte å øke. Det stilles svært ulike krav til landets renseanlegg ut ifra hvor de er lokalisert og ut ifra hvilke kystområder de slipper ut det rensede avløpsvannet. De strengeste kravene er gitt til anlegg i Nordsjøfylkene, det vil si de fylkene som drenerer til Nordsjøen fra Østfold til og med Vest-Agder (fylke 01 til og med 10). Dette er for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser i Nordsjøavtalene og OSPAR-konvensjonen for bevaring av det akvatiske miljøet i Nordsjøen. Nesten alle i Nordsjøfylkene tilknyttet de beste anleggene Hele 93 prosent av innbyggerne i de 10 Nordsjøfylkene er knyttet til kjemiske eller biologisk-kjemiske renseanlegg. Disse anleggene er spesielt effektive når det gjelder fjerning av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen fra avløpsvannet. Norges mål iht. Nordsjøavtalene er en reduksjon av utslippene av disse to stoffene med 50 prosent i forhold til nivået i 1985. For fosfor er målet allerede nådd, mens det står litt igjen før målet for nitrogen er nådd. Utenfor Nordsjøområdet er kun 14 prosent av innbyggerne tilknyttet kjemiske eller biologisk-kjemiske renseanlegg. Her er heller ikke rensebehovene like store. Det er rapportert inn til sammen 2 549 avløpsanlegg i 2002, hvorav 2 103 anlegg var eid av kommunene. I folketette områder i Sør-Norge er interkommunalt eierskap utbredt, mens det fremdeles er en forholdsvis stor andel av befolkningen i spredtbygde strøk som er knyttet til små avløpsanlegg beregnet på mindre enn 50 personer. En stor del av disse er enkelthusanlegg som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I alt er 82 prosent av landets befolkning tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I Nordsjøfylkene er denne andelen 86 prosent, og i resten av landet 78 prosent. Mer slam brukt til jordforbedring Avløpsslam er et restprodukt fra avløpsrensingen som kan anvendes til ulike formål, avhengig av kvaliteten på slammet. Denne bestemmes i første rekke ut ifra hvor mye tungmetaller slammet inneholder. Strengest krav stilles til slam som skal brukes til jordforbedring i landbruket, i parkanlegg og andre grøntområder. I 2002 ble 40 prosent av alt produsert slam brukt til disse formålene, mot 37 prosent i 2001. Hele 68 prosent av slammet i Nordsjøfylkene ble benyttet til jordforbedring, mens kun 8 prosent ble benyttet til samme formål i resten av landet, melder SSB.