Lovendring skal styrke jordvernet

Landbruks- og matdepartementet er bekymret for at flere kommuner ikke følger «de nasjonale retningslinjer» for jordvern. Derfor foreslås det en lovendring som gir fylkesmennene rett til å kreve innrapportering av vedtak i saker som gjelder omdisponering av dyrket eller dyrkbar jord.

Departementet mener også at kommunene praktiserer retningslinjene for priskontroll ved salg av landbrukseiendommer ulikt. Rapporteringsplikten foreslås også å gjelde slike saker.

Fylkesmennene er enige i at det er behov for lovendringen. Jordbruksorganisasjonene er positive mens skogeierne mener lovendringen er unødvendig.

1 million mål
Forslaget er et ledd i regjeringens målsetting om å halvere nedbyggingen av dyrket jord innen 2010.

Departementet viser i høringsnotatet til at det har vært forbud mot å ta dyrket jord til andre formål gjennom de siste 50 år. Likevel er 1 million mål bygd ned i perioden.

- Bare 3 prosent av arealene i Norge er dyrket mark, og bare en tredel av dette egner seg som matjord, heter det i departementets begrunnelse der det slås fast at det haster med å få snudd utviklingen.

Sier ja
Flere fylkesmenn peker i sin uttalelse til departementet på at det er et problem at de i dag ikke får kjennskap til de fleste saker som avgjøres i kommunene etter jordloven og konsesjonsloven. Derfor er det vanskelig å gjennomføre kontrollen med at de nasjonale retningslinjer etterleves.

Landbruksdirektøren i Hordaland skriver at det er lokalavisene som er deres viktigste kilde for kunnskap om vedtak som fattes i kommunene etter konsesjonsloven. Han har mistanke om at det er en forholdsvis liberal holdning til prisspørsmålet i en rekke kommuner i fylket.

Støtter
Landbruksdirektøren i Hordaland med støtte av fylkesmannen støtter muligheten til å pålegge kommunene rapporteringsplikt. Det samme gjør andre fylkesmenn og fylkeslandbruksstyrer som har uttalt seg. Men i flere fylkeslandbruksstyrer har representanter fra Høyre og Frp gått mot forslaget, blant annet ut fra frykt for mer byråkrati.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er glade for forslaget. Bondelaget mener kommunene i dag ikke følger opp den nasjonale arealpolitikken og ser positivt på at det innføres rapporteringsplikt.
Småbrukarlaget sier at det er viktig at ulikheter mellom kommunene minimaliseres.

Skepsis
Kommunenes organisasjon, KS, viser til det kommunale selvstyret, og understreker at lokale folkevalgte må gis handlingsrom som er godt tilpasset forholdene lokalt.

KS godtar lovendringen, men sier at den bare unntaksvis bør brukes. Det bør først føres samtaler og gis veiledning, slik at kommunen får mulighet til å korrigere kursen, mener kommunenes organisasjon.

I motsetning til jordbruksorganisasjonene går skogeierne mot lovpålegget:
Norges Skogeierforbund skriver at lokale tilpasninger må tillates mens Norskog mener det er uheldig for næringen dersom lokalt skjønn skal erstattes med distansert regeltolkning.