- Den store utbyggingen av idrettsanlegg de senere årene har i liten grad omfattet skøytesporten. Nå har vi et gedigent etterslep å ta igjen, sier Frode Bøhm, styremedlem og leder av anleggskomiteen i Norges Skøyteforbund.

Forbundet mener det er svært langt igjen før deres egen visjon om skøyteis for hele Norge er oppfylt.

- Vi trenger rundt 200 nye kunstisanlegg for at alle som ønsker å drive med skøyteidrett i Norge skal ha reell mulighet til det, sier Bøhm.

Forbundet ser for seg at de fleste anleggene bør tilrettelegges for både hurtigløp, kunstløp, kortbaneløp og lek.

- I forhold til andre skøytenasjoner som Sverige, Finland og Nederland er dagens tilbud i Norge svært spinkelt, sier Frode Bøhm.

Midlertidige baner

I en rekke land satses det nå på midlertidige skøytebaner som tilskudd til de permanente.

- Det øker muligheten for flerbruk på baner som også brukes til fotball eller annen idrett, sier ingeniør Frederik Dobisek i Aggreko, som er den ledende leverandøren av midlertidig isdekke.

Ustabilt klima og milde vintre har også bidratt sterkt til å øke etterspørselen etter midlertidige baner.

- I fjor leverte vi 300 midlertidige skøytebaner rundt om i Europa. Nå håper vi at også Norge får øynene opp for denne teknikken, sier Dobisek.

Banene fra Aggreko legges ut som en matte der kanaler for kjølevesken sørger for riktig temperatur under isen. Anlegget kan drives med dieselaggregater der det ikke er tilstrekkelig kapasitet i fastnettet.

Økt tilgjengelighet

Frode Bøhm i skøyteforbundet ser gjerne nærmere også på slike ideer.

- Vi utelukker ingen midler for å øke tilgjengeligheten til skøyteis. Flere anlegg i nærmiljøene er målet for oss, sier Bøhm.

Skøyteforbundet samarbeider nå med forbundene for bandy og ishockey for å sette fart i utbyggingen av baner.

Forbundene ønsker blant annet at satsing på skøytebaner i sterkere grad blir en del av de kommunale planene og det interkommunale samarbeidet rundt om i landet.