Hver person bruker 193 liter vann i døgnet

Av det vannet som når fram til forbrukerne, bruker hver person i husholdningene gjennomsnittlig 193 liter i døgnet nok til å fylle et halvt badekar. Det er stor variasjon fra kommune til kommune med hensyn til både vannkvalitet, vannavgifter og kostnadsnivå. I 2002 var nær 3,8 millioner av landets innbyggere tilknyttet i alt 1 061 kommunale vannverk som til sammen produserte 789 millioner m3 vann, tilsvarende et gjennomsnitt på 208 m3 per innbygger. Det er anslått fra kommunenes side at om lag en tredel av det produserte vannet går tapt via lekkasjer i ledningsnettet. Den største andelen av det produserte vannet går til husholdningene (39 prosent), mens det resterende leveres til næringsmiddelindustrien (8 prosent), annen industri (13 prosent) og til jordbruk og andre formål (7 prosent). Andelene oppgitt i parentes er regnet som et enkelt gjennomsnitt for kommunene som har rapportert tall. De virkelige andelene kan avvike noe fra disse. 94 prosent av vannprøvene tilfredsstiller alle krav Vurderes alle kvalitetsprøver av termotolerante bakterier, farge og pH som tas i landets vannverk under ett, tilfredsstiller 94 prosent av disse myndighetenes kvalitetskrav. 98 prosent av prøvene for termotolerante bakterier var innenfor kravene. For pH og farge på vannet var tilsvarende tall 90 og 93 prosent. Hvilke av kravene som oppfylles i ulike kommuner varierer betydelig. Enkelte kommuner uten rensefasiliteter, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge, sliter mest med til enhver tid å oppfylle kravene til innhold av termotolerante bakterier i vannet. Problemer med lav pH kan skyldes forekomster av sure bergarter som påvirker vannet. Farge på vann skyldes i hovedsak humus (restprodukt fra organisk nedbrytning) og oppvirvling av partikler i forbindelse med flom, spesielt er overflatekilder i lavereliggende områder utsatt for slike problemer. Nordland investerte mest per innbygger Investeringene i kommunal vannforsyning i 2002 var på 1 250 millioner kroner. Det ble investert 234 millioner kroner i vannproduksjonsanlegg og 1 015 millioner kroner i ledningsnettet. De høyeste investeringene i vannproduksjonsanlegg fant sted i Nordland (41 millioner kroner), mens det ble investert mest i ledningsnettet i Oslo (137 millioner kroner). I Nordland ble det også investert mest per innbygger (546 kroner). På landsbasis ble det i gjennomsnitt investert 274 kroner per innbygger i 2002. Stadig flere kommuner i landet har vedtatt full kostnadsdekning for de tekniske tjenestene kommunen produserer. Allikevel er det fortsatt mange kommuner som ikke dekker inn alle de kostnadene de etter forskriften har mulighet for (forskrift om selvkost). Forholdet mellom gebyrinntekter og gebyrgrunnlag (årskostnader) kalles finansiell dekningsgrad. I 2002 lå den gjennomsnittlige finansielle dekningsgraden per kommune på 82 prosent for kommunal vannforsyning. Det er de små kommunene som trekker ned gjennomsnittet. Dersom man ser på forholdet mellom gebyrinntekter og gebyrgrunnlaget totalt på landsbasis, er denne 92 prosent. I alt kostet kommunal vannforsyning kommunene 3 491 millioner kroner i 2002, mens de tok inn 3 203 millioner kroner i gebyrinntekter. Stadig flere kommuner tilbyr todelt gebyrordning Innbyggerne kan nå velge om de vil betale etter stipulert eller målt vannforbruk. Årsgebyret for stipulert forbruk er i 2003 på gjennomsnittlig 2 055 kroner per abonnent. Gjennomsnittlig gebyrsats ved betaling etter målt forbruk vann er på 9,08 kroner per kubikkmeter. I mange kommuner må man betale for en minimumsmengde vann uansett forbruk. I gjennomsnitt var dette minimumsforbruket på 177 kubikkmeter på landsbasis, hvilket er omtrent det man regner er et normalt forbruk. Imidlertid er det stadig flere som tar i bruk en todelt gebyrordning der abonnenten betaler en fastdel uavhengig av forbruk og en variabel del relatert til forbruket. I 2002 hadde 96 kommuner tilbud om en slik gebyrordning, mens tallet i 2003 var økt til 180. Tilknytningsgebyret for vannforsyning (høy sats) var i gjennomsnitt 10 556 kroner.