Les Byggeindustrien digitaltNorges Bank satte onsdag ned styringsrenta med 0,5 prosentpoeng til 4,75 prosent. For andre gang på to uker settes styringsrenta ned. Til sammen har styringsrenta gått ned med 1 prosentpoeng siden 15. oktober. Og det kan komme flere rentenedganger.
I den nye pengepolitiske rapporten som skisserer den videre økonomiske utviklingen, er Norges Banks hovedstyres strategi at styringsrenten bør ligge i intervallet 4 til 5 prosent i perioden fram til i slutten av mars 2009, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Dette nivået er vesentlig lavere enn det som tidligere har vært skissert. Ifølge den nye banen skal styringsrenta ned til 3,75 prosent sommeren 2010.
- Vi har lagt vekt på å fremskynde nedgangen i styringsrenten, slik at bankenes renter til husholdninger og bedrifter etter hvert kan bli lavere, heter det i rapporten.
Ikke alle like mye
Sentralbanksjef Svein Gjedrem tror at låntakerne kan få store rentelettelser, både ved at styringsrenta som Norges Bank fastsetter, settes ned, men også at pengemarkedsrenta skal markant ned. Til sammen kan det for de beste boliglånskundene bli en reduksjon på 3 prosentpoeng.
- Hvis verden blir slik våre prognoser forutsetter, kan det skje, sier Gjedrem.
Men ikke alle lånekundene får nyte like godt av rentenedgangen, for Gjedrem antyder at bankene vil øke rentemarginen på utlån, spesielt for boliglån med lav sikkerhet.
Neste i desember
Det neste kuttet i styringsrenta kan komme til jul, tror seniorøkonom Erik Bruce i Nordea.
- Prognosene tyder på at det kommer et kutt i desember, etterfulgt av et nytt kutt i mars og enda et til i august 2009. Deretter stanser det opp, men kanskje kommer det et siste kutt sommeren 2010, og da vil rentebunnen være nådd med en styringsrente på 3,75 prosent, tror Bruce.
- Aktiv pengepolitikk
Sentralbanksjefen mener at virkningene av finanskrisen mest sannsynlig vil bli større enn det kunne se ut til for bare kort tid siden. Han peker på at uroen i finansmarkedene har påvirket husholdningenes og bedriftenes framtidstro, og svekket utsiktene for investeringer og forbruk i store deler av verden. Aksjekurser og olje- og råvarepriser har gått kraftig ned siden juni, og nedgangstidene i norsk økonomi ser ut til å komme raskt og bli markert.
- I slike beslutningssituasjoner kan det være riktig å iverksette tiltak som kan dempe usikkerheten og demme opp for et særlig ugunstig utfall for økonomien. Det tilsier nå en mer aktiv pengepolitikk enn vanlig, både i rentesettingen og gjennom likviditetspolitiske tiltak, sier Gjedrem.