Les Byggeindustrien digitaltHørt om svensken, dansken og nordmannen som ble rammet av en finansiell krise? De ble enige om å løse problemet sammen - så lenge de fikk gjøre det på hver sin måte.
Omtrent slik kan man tolke budskapet fra de tre skandinaviske regjeringer. Løfter om samarbeid og tett kontakt til tross, rentepilene peker i alle retninger.
I Sverige er rentene satt ned med 1 prosentpoeng på to uker, til 3,75 prosent. Danmark går motsatt vei. Der heves renta med 0,5 prosentpoeng til 5,5 prosent. Her hjemme strides ekspertene om sentralbanksjef Svein Gjedrem vil senke renta eller holde den uendret på 5,25 prosent på rentemøtet neste uke.
Forskjeller
- Situasjonen er usikker og uklar og krever nordisk samarbeid. Men forholdene i økonomien og i banknæringen, varierer fra land til land, og det forklarer at rentene er forskjellige, sier finansminister Kristin Halvorsen (SV) til NTB.
Fredag møtte hun Sveriges finansmarkedsminister Mats Odell (Kd), som var i Oslo for å redegjøre for innholdet i redningspakken for den svenske banknæringen. Begge trekker fram viktigheten av skandinavisk samarbeid, og peker på at finanskrisen blir hovedtema under møtet i Nordisk Råd i Helsingfors til uka.
- Det er viktig at landene har god kontakt, blir orientert om hva nabolandene gjør og hvilke forskjeller som finnes, slik at man sammen kan håndtere det nordiske markedet, sier Halvorsen.
Bonuser
Både i Sverige og Norge har regjeringen satt sammen en redningspakke for finansnæringen. En hovedforskjell på tiltakene er at svenskenes pakke inneholder garantier og støtteordninger som blant annet utløser krav til moderasjon i bonusutbetalinger.
- Var det opplagt for en borgerlig regjering å komme med slike krav?
- Ja, det er naturlige krav. Det er fullstendig urimelig at ledelsen i bankene skal tjene penger på en garantipakke som staten legger fram. Krisen har jo sammenheng med at man - spesielt i USA - har hatt bonuspakker som premierer maksimal risikotakning. Det vil vi ikke ha i Sverige, sier Odell til NTB.
Kristin Halvorsen gjentar at krav til bonus og utbytte vil komme, dersom Norge ser seg nødt til å følge svenskenes eksempel med subsidier til banknæringen.
Reguleringer
Finanskrisen har endret det politiske bildet flere steder i verden. I USA har staten kjøpt seg opp kraftig opp i finanssektoren, og tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan innrømmer at han ikke burde ha motsatt seg regulering av enkelte finansinstitusjoner.
- Er den tøylesløse markedsliberalismen død og begravet?
- Det finnes ikke noe alternativ til markedsøkonomien, men den må hvile på sterke fundament, sier Odell.
Han mener det er behov for et sterkere internasjonalt regelverk som også tar opp i seg den enkeltes etikk og moral.
- Vi trenger et sterkere verdigrunnlag for finanssektoren og samfunnet som helhet. Også i Norden trenger vi trafikkregler. Det er viktig at støtte til en bank i ett land ikke skal skape problemer i et annet land, sier han.
Kristin Halvorsen forventer en forsterket internasjonal debatt om økonomiske reguleringer framover, men hun vil ikke høre snakk om renta igjen bør bli politisk styrt.
- Tiden er ikke inne for seminarvirksomhet. Vi har et fleksibelt mandat for Norges Bank. Den skal både legge vekt på arbeidsledighet, produksjon og stabilitet, sier hun.