Nye Sunndal vokser kraftig

Optimismen er tilbake på Sunndalsøra. Europas største aluminiumfabrikk er i ferd med å reise seg, og utenfor gjerdene bygges stadig nye forretningsbygg innen service og industri. Verksarbeidere med store eneboliger og prangende dobbeltgarasjer vitner om velstand.

Innbyggerne i industri- og kraftkommunen Sunndal har i flere tiår hatt høyeste gjennomsnittslønn i Møre og Romsdal. Hydros endelige vedtak om å satse nye 5,6 milliarder kroner mellom de høye fjellene begynner nå å sette sitt preg på tettstedet med sine 7.400 innbyggere. Til nå har Hydro delt ut kontrakter for 3,2 milliarder kroner, og selskapet skal ennå kjøpe varer og tjenester for en drøy milliard. Travle dager Det er artig å være med på å bygge et av Norges største industrianlegg på land, sier informasjonssjef Jon Kr. Schnell (49) som virkelig har hatt travle dager etter at Norsk Hydro for vel et år siden bestemte seg for å hente fram «Nye Sunndal» fra skrivebordsskuffen, og kunne presentere et betydelig bedre og mer robust prosjekt enn det tidligere planer hadde lagt opp til. Schnell har ansvaret for media- og samfunnskontakt og har fått føle trykket fra ulike hold; presse, fagblad, interesseorganisasjoner delegasjoner både fra inn- og utland som vil vite mer om det som skjer mellom Sunndalsfjella. 3. oktober var kronprinsparet på besøk i hallene. Ikke siden daværende kronprins Harald åpnet den nye produksjonshallen SU 3 i 1969 har vi hatt kongelig besøk. Slikt er selvsagt svært hyggelig, og skjerper organisasjonen, sier Schnell som har ledet informasjonsarbeidet ved aluminiumverket siden 1985. Han ble ansatt i Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) og ble den første informasjonslederen i selskapet utenom Oslo. Han fulgte den første fusjonsprosessen med Hydro som journalist ved Tidens Kravs avdelingskontor på Sunndalsøra. Den prosessen gikk i vasken, men da den endelige avtalen med Hydro kom i stand 1. september 1986, var Schnell innenfor porten. Storhallen reiser seg Ett år med riving Ett år har gått med til riving av gamle bygg og tilrettelegging av tomta. Til nå er 17.000 kvadratmeter bygningsmasse fjernet, men rundt 60.000 kvadratmeter skal vekk før alt står ferdig nærmere nyttår 2004. Den første betongsøyla i den nye produksjonshallen kom på plass nå i september. I alt 270 søyler skal støpes ned i grunnen, det dreier seg om til sammen nærmere 7.500 tonn betong. Golvet støpes fortløpende, og i november starter leggingen av taket som består av 360 stålfagverk, hver på tre tonn. Akkurat nå er rundt 150 anleggsarbeidere i sving på tomta, men flere hundre vil komme til å bo i brakkeriggen på Håsøran, når virksomheten når toppen i løpet av neste år og 2003. Det nye anlegget bygges ut i tre etapper, først storhallen på 720 meter i to byggetrinn, og deretter enda en produksjonshall på 375 meter. De skal gi plass til 340 nye ovner som vil øke årsproduksjonen på Sunndalsøra til nærmere 350.000 tonn aluminium. I dag ligger produksjonen i underkant av 200.000 tonn. Ny ovn neste år Den første nye ovnen blir faset inn i produksjonen i november neste år, og så følger de andre 340 i rekkefølge. Den siste cella skal være ferdig før jul i 2004. Et miljøprosjekt Schnell understreker at «Nye Sunndal» er et miljøprosjekt. De gamle Søderberg-ovnene, som ikke kan overleve de nye miljkravene som kommer i 2006, vil bli erstattet med Hydros egen teknologi, som blant annet vil redusere energibruken med rundt 25 prosent pr. produsert enhet. Men Europas største fabrikk vil kreve en årlig krafttilførsel på 4,8 TWh, eller nesten tre ganger så mye kraft som Aura-verkene produserer. Til sammenligning bruker dagens anlegg 2,7 TWh. Vi mener at dette er et riktig anlegg. Det eneste vi ikke kan gjøre noe med er utslippene av CO2, som er konstant pr. enhet produksjon. Når det gjelder de såkalte CF-gassene, så vil de bli sterkt redusert som følge av den nye teknologien som erstatter Søderberg-ovnene. Samtidig er det klart at utfordringene står i kø når vi skal bygge europas største aluminiumfabrikk midt inne i en by. Tomta grenser også opp mot en betydelig lakseelv og en fjord, og det sier seg selv at det er mange hensyn å ta når det gjelder forurensning og støy, sier Schnell som føler at sunndalingene har stor forståelse for akkurat dette. Hydros satsing er hilst med glede alternativet ville jo vært gradvis nedbygging av verket. 160 store og små kontrakter Hydro har til nå inngått over 160 store og små kontrakter til norsk og utenlandsk næringsliv, til en verdi på 3,2 milliarder kroner. Fortsatt gjenstår det å fordele kontrakter på rundt en milliard kroner. Utbyggingen på Sunndalsøra skaper betydelige ringvirkninger, ikke minst for lokalt næringsliv som har sørget for å posisjonere seg, enten direkte mot utbyggeren eller mot de bedriftene som har fått de tyngste oppgavene. Totalt har 537 millioner kroner havnet hos bedrifter i Sunndal. Av dette er det «bare» 84 millioner som direkte utføres på Sunndal, men godt over 400 millioner har gått til Sunndals-firma som får jobben gjort i utlandet. Storvik AS på Sunndalsøra er for eksempel på lag med det tsjekkiske selskapet som skal bygge stålovnene, og har ellers sikret seg en rammeavtale for en rekke tjenester på verket. Hvis man ser på den geografiske fordelingen av kontraktene viser den at Møre og Romsdal har fått tildelt ni prosent av kontraktene, Sør-Trøndelag 14 prosent, Norge for øvrig 61 prosent, mens 16 prosent av kontaktene har gått til utenlandske bedrifter. Store ringvirkninger Storkontrakten «Arbeidsfellesskap Sunndal» har fått hovedkontrakten på nyfabrikken, til 620 millioner kroner. Gruppen består av AS Anlegg i Oslo, Reinertsen-gruppen i Trondheim og AF Spesialprodukter AS i Oslo. De har igjen «nominert» lokale bedrifter som Grytnes Entreprenør på Sunndalsøra, Brødrene Røsand i Averøy, Linjebygg i Molde og Spenncon i Verdal. Dette har gitt oss et nytt bein å stå på. Vi har vært med på byggingen av «Royal Garden» og den nye kantina på verket, men akkurat nå har vi ikke folk innenfor portene. Men avtalen kan gi oss flere oppdrag i årene som kommer, sier Roald Røsand i Brødrene Røsand på Averøy. Mye prefabrikering Da prosjektet ble lansert for et år siden ble det antydet en topp med over 800 anleggsarbeidere innenfor gjerdet. Så mange blir det nok ikke, og årsaken er at mye blir prefabrikkert rundt om i Norge eller i utlandet. De 270 søylene på hallen blir for eksempel støpt i Verdal, og fraktet med bil til Sunndalsøra. De 360 delene i takkonstruksjonen lages i Polen, og skal legges på plass en gruppe polakker som kommer til Sunndal nå i november. Men det drypper utvilsomt millioner på lokale bedrifter, selv om det kan være vanskelig å gi eksakte tall for hva som legges igjen på Sunndalsøra. Hydro opererer med flere tallstørrelser, fra 90 millioner til 564 millioner, alt etter hvordan varer og tjenester er fordelt mellom sunndalske, nordmørske, norske eller utenlandske samarbeidspartnere. «Må tenke langsiktig» Sunndal-bedrifter som Storvik, Grytnes Entreprenør, Magne Nærum, Alf Engen, Sæther Transport, Per Gridseth Rør er sterkt involvert. Sunndal Vaskeri og Johansen Bakeri er andre som tjener gode penger på utbyggingen. Bergens Rør i Kristiansund har for eksempel sikret seg sin største enkeltkontrakt noen sinne til 10,5 millioner kroner. Vi synes det er viktig å understreke overfor lokale bedrifter at utbyggingen av verket er tidsbegrenset, og at de selv må velge hvor mye de vil satse og hvor lenge. Vi har gitt klare advarsler mot å satse for høyt, og presisert at de må tenke langsiktig, sier informasjonssjef Jon Kr. Schnell ved Hydro Aluminium Sunndal.