I fjor ble det satt i gang bygging av over 620.000 kvadratmeter med nye fjøs og andre landbruksbygninger. Det er den høyeste aktiviteten siden årtusenskiftet. Rekordbyggingen ser ikke ut til å la seg dempe av finansuro og nedgangstider. Den stabilt høye landbruksaktiviteten kan tvert imot redusere byggenæringens fall, skriver Nationen.

- Nedgangstidene hadde blitt hardere for byggenæringen dersom vi ikke hadde hatt landbruket, som delvis fungerer som en motkonjunkturnæring. Bøndene er med på å stabilisere byggeaktiviteten, sier sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret.

Årets prognoser tilsier et normalår for landbruksbygg. Senneset utelukker ikke vekst neste år.

- Når prispresset går ned, kan bønder svare med å bygge mer, sier Senneset.
Landbrukets egen finansinstitusjon, Landkreditt Bank, har ikke merket nedgang som følge av finansuroen.

- Vi har jevnt tilsig av nye byggeprosjekter, og noe annet hadde jeg heller ikke ventet. Landbruket er en langsiktig næring, og den nasjonale politikken som blir ført er viktigere for næringen enn finanssvingningene internasjonalt, sier bankens administrerende direktør Oddvar Nordnes.

- Mat må folk ha uansett. Og de fleste vil kjøpe like mye som før, selv med litt trangere økonomi, sier Nordnes.

Etter det Byggeindustrien har grunn til å tro, er det spesielt byggingen av store fellesfjøs som har skutt i været. Slike fellesfjøs er blitt svært populære rundt om. De bidrar både til økt lønnsomhet - og ikke minst gir slike store moderne fellesfjøs mange bønder en helt ny og bedre arbeidsdag. Flere av fjøsene er nærmest fullautomatiserte og hvor det brukes avanserte dataløsninger.