Rentekutt må følges opp med lønnsmoderasjon

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities sier det vil være helt i tråd med kjernen i inflasjonsstyringen om sentralbanken nå senker renten.

- Norges Bank må ta hensyn til de realøkonomiske forhold i verdensøkonomien og selvsagt norsk økonomi og ikke se seg blind på en kortsiktig inflasjonsvekst, sier Andreassen.

Han mener det ville vært en stor fordel om finanskrisen hadde kommet til overflaten tidligere, slik at partene i arbeidslivet hadde blitt enige om et mer moderat oppgjør i vår.

Nå håper Andreassen at ideene bak solidaritetsalternativet, som oppsto under den forrige finanskrisen, igjen kan vekkes til live.

Utjevne ubalanser
Sjeføkonomen er tilknyttet Sparebank1 Gruppen som omfatter blant andre de tidligere LO-institusjonene Landsbanken og Samvirke forsikring. Nå varsler han behov for en kollektiv fornuft som kan hindre at arbeidsledighet blir den eneste måten å dempe inflasjonen på.

- Alle vil være tjent med at lønnsutviklingen bremses på annen måte enn gjennom økt ledighet, men da trenger Norges Bank hjelp fra partene i arbeidslivet, sier Andreassen.

Han mener at arbeidsgiversiden var minst like ansvarlig for vårens omfattende oppgjør som fagbevegelsen, fordi det kortsiktige behovet for arbeidskraft var så stort.

Ikke stagflasjon
Sjeføkonomen avviser spekulasjonene om begrepet stagflasjon som preget Norge på 1970 og 80-tallet.

- Stagflasjon kan vi først snakke om når veksten har stått stille i flere år uten at det har dempet inflasjonen, sier Andreassen. Han mener et slikt scenario ikke ar aktuelt for Norge.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR ble overrasket over de høye inflasjonstallene, men tror ikke de vil påvirke rentesettingen. Faren for en nedgangskonjunktur gjør nok at også Norges Bank følger opp de internasjonale rentekuttene, mener Aamdal.

Sjeføkonom i SEB Enskilda, Stein Bruun, har samme oppfatning av situasjonen. Han tror Norges Bank vil kutte renten med 0,5 prosentpoeng kommende onsdag.

Pristallene
Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) de siste tolv månedene gikk opp fra 2,8 prosent til 3,1 prosent siden forrige måned.

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,5 prosent fra august til september i år.
Fra september i fjor til september i år utgjorde økningen i KPI 5,3 prosent. Det er den høyeste tolvmånedersveksten i KPI på 20 år.