Flere har problemer med økonomien

Husholdninger med høye lån og unge i etableringsfasen er de mest sårbare. Tre av ti låntakere klarer seg akkurat på den inntekten de har, eller så strekker ikke pengene til.

Særlig de med lån over 1,5 millioner har fått dårligere økonomi det siste året, og de skylder først og fremst på høyere rente, framgår det av undersøkelsen.

Flertallet har solid økonomi
- Men det store flertallet har fortsatt så solid økonomi at de kan spare. De fleste klarer også en ekstraordinær utgift på 20.000 kroner eller en ytterligere renteøkning uten problemer, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen. Han la sammen med utredningsleder Hilde E. Johnsen i Sparebankforeningen onsdag fram denne undersøkelsen.

Ifølge Johnsen er den mest sårbare gruppen svært sammensatt. Den består både av pensjonister med lav inntekt og unge, nyetablerte samt studenter. Flere av disse har en samlet brutto årsinntekt på under 300.000 kroner, og er overrepresentert blant de mest sårbare.

Undersøkelsen er gjort i midten av september og fanger dermed ikke opp de aller siste renteøkningene.

Problemer med ekstrautgifter
En ekstra utgift på 20.000 kroner vil skape «ganske store problemer» for 15 prosent av husholdningene, ifølge undersøkelsen.
Siden sommeren 2005 har Norges Bank satt opp renta 16 ganger med til sammen fire prosentpoeng. Flere låntakere har møtt disse renteøkningene med redusert forbruk. Blant annet har de kuttet i det daglige forbruket og redusert utgiftene til ferie og fritid.

Dette har bidratt til at mange har klart å tilpasse seg et høyere rentenivået. En av to låntakere sier de kan skaffe til veie minst 100.000 kroner på kort varsel dersom det blir nødvendig, ifølge undersøkelsen.

Tror renta blir høyere
Tre av fire husholdninger med lån tror at renta fortsatt skal opp, og at den vil stige med 2 prosentpoeng i snitt. For åtte av ti låntakere vil en slik renteoppgang ikke føre til problemer, framgår det av undersøkelsen.
Dersom renta skulle stige ytterligere, vil husholdningene tilpasse seg, først og fremst ved nye kutt i det daglige forbruket og utsette planlagte investeringer og større innkjøp, ifølge undersøkelsen.