Skandale om BIT-programmet stoppes

I følge adm. dir. Ivar Ådlandsvik i EBA Vestenfjeldske Avdeling i Bergen, vil det være en skandale om man kuttet dette opplegget nå. I år er det en bevilgning på 8 millioner kroner fra SND. Dette utgjør 20 prosent av kostnadene til BIT-programmet i EBA-regi. Neste år har man forutsatt en bevilgning fra SND på 9 millioner kroner. Hele programmet skal avsluttes i 2003. Totalt er dette kostnadsregnet til 125 millioner kroner. Når dette arbeidet er avsluttes og systemene tatt i bruk, vil man oppnå en betydelig rasjonaliseringsgevinst. BIT-EBA Det er nå over 20 bransjer som er engasjert i SND sitt BIT-program. EBA er en av disse bransjene. Vi (jeg) har jobbet med dette prosjektet fra og med 1999. I EBA sitt prosjekt deltar det nå 7 programvareleverandører og 12 pilotbedrifter, dvs til sammen over 100 personer med ulike aktiviteter og i ulike stillinger. Aktiviteten ute hos leverandørene og i pilotbedriftene er svært høy. BIT i EBA er et spennende prosjekt fordi man har klart å etablere et engasjement og en interesse blant entreprenørene og de aktuelle leverandørene som innebærer at de selv yter en egeninnsats verdt det firedobbelte av tilskuddet fra SND. Dette tyder på vilje og tro på at denne utviklingen er riktig for bransjen. Det er også unikt for prosjektet at vi har lykkes i å få konkurrerende programvarehus til å inngå tett samarbeide der man utveksler programvare, datafiler, erfaringer og kompetanse for å kunne integrere sine systemer til beste for bedriftene. Gjennom BIT-programmet økes bransjekunnskap, relasjoner og praktisk erfaring hos leverandørene som de igjen kan benytte i andre bransjer og markeder. Egeninnsatsen i bedriftene gjelder tunge investeringer i nye standardsystemer, infrastruktur og kompetanseheving blant medarbeidere. Hovedoppgaven til pilotbedriftene er å teste ut og sette i drift de nyutviklede IT-løsningene som leverandørene samarbeider om. Programvareleverandørenes egeninnsats består i at de kun får betalt for under halvparten av det arbeidet de legge ned. Resten betaler de for selv. I løpet av 2002 har man kontraktfestet datoer for de ulike leveranser fra programvareleverandørene. Opplæring i pilotbedriftene på standardprogrammene fra de ulike leverandørene er allerede unnagjort og de første delleveranser ble levert høsten 2001. Finansieringen av prosjektet fordeler seg med 80% egeninnsats og 20% tilskudd fra SND. Den totale prosjektkostnad (egeninnsats + tilskudd) er beregnet til ca NOK 125 mill. Av dette utgjør tilskuddet fra SND ca NOK 25 mill. Årene 2001 og 2002 er den viktigste fasen for BIT EBA. For inneværende år har EBA fått innvilget prosjektstøtte på NOK 8.052.000,- fra SND, og det legges samtidig ned en egeninnsats bare fra pilotbedriftene på ca 80.000 timer. For 2002 søkes det om prosjektstøtte på NOK 8.955.000,- fra SND, og egeninnsatsen fra pilotene er planlagt i størrelsesorden ca 90.000 timer. Tilskuddet fra SND utgjør ryggraden i prosjektet og bortfallet av disse inntektene betyr umiddelbar terminering av aktivitetene. SND bidrar også med uvurderlig hjelp mht metodeverk, avtalerverk og prosjekthåndbøker til hjelp i gjennomføring av denne type prosjekter. Med bakgrunn i at prosjektet nå står i fare for å bli lagt dødt over natten, opplever vi selvfølgelig stor frustrasjon blant prosjektdeltakerne. Både leverandører og bedrifter har gått inn i denne type langsiktige prosjekter i den tro at man fra staten sin side også har tenkt langsiktig. Dersom prosjektet avsluttes nå er ca. 10 mill off. kroner og inntil 40 mill. kroner i egeninnsats fra bedrifter og leverandører mer eller mindre bortkastet. Frustrasjonen i næringslivet har som kjent nådd både BNL og NHO-systemet i og med at bortfall av BIT berører utviklingsaktivitet i over 20 bransjer. Det er viktig å understreke at utvikling av denne type IT-verktøy for entreprenørene gjennom BIT-prosjektet, er et så stort løft for de små og mellomstore bedriftene at de enkeltvis ikke ville kunne klare det. En vridning av virkemidler fra spesifikke (programvirksomhet) over til generelle (over skatt og avgiftssystemet) vil muligens har en positiv effekt men da for organisasjoner som kan benytte seg av muligheten, spesielt større og etablerte selskaper med tilstrekkelig kompetanse og kapital. Men når det er tale om utvikling av, i dette tilfellet IT-løsninger for BA-næringen, vil kostnadene bli så store at entreprenørene hver for seg ikke ville være økonomisk i stand til det, selv om man fjernet alt av offentlige skatter og avgifter. Norsk næringsliv, og BA-bransjen i særdeleshet, utmerker seg dessverre negativt med hensyn til ressurser til forskning og utvikling, i sammenligning med land som Norge kan sammenlignes med. Generelt Bakgrunnen for vår henvendelse er som kjent innholdet i den nye regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet, Kap 2420 (SND), post 50 Programvirksomhet, fond der det bl.a. heter På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og de betydelige skatte- og avgiftslettelser som foreslås for næringslivet, foreslås å redusere Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) bevilgning til programvirksomhet fra 114 til 0 mill. kroner. Nødvendige midler til videreføring, eventuelt avvikling, av pågående program-virksomhet vil kunne bli dekket innefor rammen av bevilgningen på post 55 Lands-dekkende innovasjonsordning, jf. nedenfor. (Når det gjelder nevnte ramme på post 55 er denne foreslått redusert med 86 mill fra 175 mill til 89 mill. og også øremerket til tilskudd, tapsfond for landsdekkende risikolån og garantier. Det er derfor lite sannsynlig at videreføring, evt. avvikling av pågående programvirksomhet i BIT, FRAM og VeRDI i realiteten kan dekkes innenfor denne posten.) Den 8. juni i år behandlet Stortinget som kjent Stortingsmeldingen om SND - St.mld.nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv. Vi vil minne om at en enstemmig komité uttalte om programvirksomheten at: det er nødvendig med en løpende vurdering av antall programmer og hvilket innhold de skal ha for å sikre at man fokuserer på de riktige målsettinger og for at midlene skal benyttes så effektivt som mulig. (s. 37) Samtidig fremhever også komiteen: at de kompetansehevende programmer FRAM og BIT får svært gode karakteristikker fra deltakerne (s. 28) Når det gjelder Fremskrittspartiet, som har ønsket å avvikle SND, og Høyre som har vært kritiske til deler av SND sin virksomhet, uttalte disse støtte til BIT-programmet i juni: Disse medlemmer mener det er viktig at de kompetansehevende programmene BIT og FRAM som begge gis gode karakteristikker av brukerne prioriteres ved fordelingen av utviklingstilskudd (s. 29). Som det fremgår i teksten i prpen, er en nedleggelse av denne programvirksomheten begrunnet i at man har foreslått betydelige skatte- og avgiftslettelser for næringslivet. Med andre ord ønsker man en vridning fra spesifikke virkemidler til generelle virkemidler innen incentivene for egen forskning og utvikling i næringslivet. På bakgrunn av snart 10 års erfaring med BIT-prosjekter kan man konstantere at dette er et program der staten med relativt små tilskudd (ca. 20% av totalkostnad) gjennom spesifikke tiltak genererer en utviklingsinnsats fra næringslivet på det firedobbelte. Ved å fjerne disse programmene forsvinner ca. 1.5 mrd i årlig innsats totalt til utviklingsprosjekter i norsk næringsliv, og dette tror vi ikke var intensjonen med å legge ned programmene i SND. På tross av den store innsatsen som legges ned fra næringslivet selv, ser vi at prosjektene likevel blir lønnsomme og bedrer konkurranseevnen for bedriftene som tar bransjeløsningene i bruk. I en typisk SMB bedrift hvor daglig leder, økonomisjef og IT-ansvarlig gjerne er en og samme person har man verken tilstrekkelig IT-kompetanse, tid, økonomisk ryggrad eller andre ressurser til f.eks å engasjere utviklere fra programvareselskap med timepriser på 1.500 kr. timen for å utvikle bedre løsninger for bedriften. I dag er det særlig 2 aktører innen FoU som virker mot næringslivet, NFR og SND. De siste årene har det skjedd en oppgavefordeling mellom disse ved at NFR skal drive med ren forskning og SND har blitt tildelt oppgaver innenfor utvikling. Ved å legge ned programvirksomheten i SND svekkes derved utviklingssiden betydelig. Når det gjelder forskning innen IKT skjer 99 % av dette i utlandet. Vi tror at det vil være mer å vinne i Norge ved å satse på praktisk rettet utvikling i tråd med de faktiske udekkete behov ulike bransjer har. Mvh Ivar Ådlandsvik Direktør EBAV Fakta om BIT-programmet Programmets hovedmålet er å bidra til effektiv intern og ekstern elektronisk forretningsdrift i verdikjeder i den hensikt å øke konkurransekraften i norske bedrifter i viktige bransjer Bransje og verdikjedeprosjekter BIT-programmet skal i samarbeid med bedrifter, bransjeorganisasjoner og IT-leverandører bidra til å utvikle og implementere forbedrede IT-løsninger (bransje- og ehandelsløsninger) til ebusiness-løsninger. Målet er å komme fram til 1 - 3 bransjeløsninger med ehandelspåbygning for hver bransje og effektiv anvende disse i de bedrifter som tar dem i bruk. Kompetanseoppbygging Sentralt i arbeidet er oppbygging av et felles kompetansemiljø mellom alle bransjene og de bedriftene som deltar i BIT-programmet. Antall bedrifter 200 pilotbedrifter ca 2000 spredningsbedrifter Antall bransjer 25 bransjer hvorav ca 20 aktive i 2001 Total finansiering Til og med 2001 har SND bidratt med 230 mill kr mens pilotbedriftene og IT- leverandørene har bidratt med ca 900 mill kr. Tilsammen er dette ca 1130 mill. kr. Finansiering I 2001 er forbruket 15,0 millioner kr fra utviklingstilskuddet 28,5 millioner kr fra distriktsutviklingstilskuddet 2,5 millioner kr fra BU-midlene Tilsammen 46,0 millioner kr Effekter Det ble målt effekter i møbelbransjen i 2000 der de årlige bransjeeffektene ble målt til 250 millioner kroner i besparelse. De er under arbeid effektmålinger fra flere bransjer. Vedlagt følger de første resultatene fra denne undersøkelsen Brukere Brukere av BIT-programmet er 25 bransjer og disse bransjene omfatter bedrifter innenfor de fleste sektorer av norsk næringsliv. Sektorene som i dag ikke er brukere av BIT-programmet er olje/gass og skipsbygging. Bransjene er innenfor følgende verdikjeder: Møbel, Fiskeri, Næringsmiddel/detaljhandel, Byggebransjen, Medie/kommunikasjon, Tekstil, Gullsmed+Ur, Reiseliv