Boligrenten kan stige brått før kraftig fall

Vi kan vente oss et kortvarig, men kraftig hopp i boligrenten. Men den økonomiske tilstanden i verden vil raskt sende boligrenten helt til bunns igjen, tror flere sjeføkonomer.

- Det hendte for fem år siden, og det kan fort skje nå, sier sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank til VG.

Jullum mener det mislykkede forsøket på å få banket igjennom krisepakken på 4.000 milliarder kroner i Representantenes hus mandag kveld, vil presse Norges Bank til å sette ned styringsrenta dramatisk.

Han viser til 2002, da den såkalte IT-boblen sprakk. Da den økonomiske krisen kom, falt styringsrenten fra 7 prosent til 1,75 prosent mindre enn to år senere.

Store rentekutt
- Vi frykter at krisen vi nå er inne i, er vel så alvorlig, og at det kan meget vel hende at renten skal like mye ned de neste to årene. Jeg tør minne om at renten i USA i dag er på 2 prosent. Trolig står vi foran store rentekutt fra sentralbankene både i EU og i Norge, sier Jullum. Han er imidlertid usikker på om bankene vil sette ned boligrentene fullt så mye som styringsrenta.

Sjefstrateg Erlend Lødemel i DnB NOR Markets er enig i at styringsrenten i Norge vil kunne falle til 2-3 prosent i løpet av like mange år. Høy oljepris og det faktum at Norge er en rik stat som kan holde oppe aktiviteten, kan imidlertid bremse rentenedgangen noe, mener han.

- Men faller oljeprisen ned mot 60-70 dollar fatet, og oljesektoren rammes, vil krisen for alvor ramme Norge, sier han til VG.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets tror også at renten skal mye ned, mens økonomiprofessor Erling Steigum ved BI minner om at rentekutt alltid er første virkemiddel og at politikerne etter hvert vil bidra med sine virkemidler.

Må gripe inn
Reidar Sandal (Ap), som er leder i finanskomiteen på Stortinget, vil be finansminister Kristin Halvorsen (SV) gripe inn mot banker som lar kundene svi for finanskrisen.

- Galopperende boligrenter må bremses, sier Sandal til Dagsavisen. Han lover å drøfte saken med finansminister Kristin Halvorsen «i nær framtid».

I Dagsavisen mandag gikk Folketrygdfondets tidligere sjef, Tore Lindholt, hardt ut mot bankene og anklaget dem for skyve regningen for finanskrisen over på lånekundene.

- Aksjonærene må ta støyten først. Kundene skal ikke bære hele belastningen av feilvurderinger og spekulasjon, sa Lindholt.

Får støtte
Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gir sin helhjertede støtte til Lindholt.
- I den unntakssituasjonen vi er i nå, så håper jeg at eierne, enten de er private eller offentlige, stiller spørsmålet om en bør slakke på utbyttekravet, sier Reidar Sandal.

Staten eier 34 prosent av DnB NOR, som i fjor betalte ut seks milliarder kroner i utbytte.

Frps Ulf Leirstein, som er nestleder i finanskomiteen, mener staten har et stort ansvar ettersom den selv er storeier i bank, men understreker at privateide banker har full styringsrett over egen utbyttepolitikk.

I Høyre mener man at både Tore Lindholt, Ap og Frp er på ville veier.

- Det er viktig at selskaper utbetaler utbytte. Særlig i dagens situasjon, der det er vanskelig å få tak i kapital, sier Svein Flåtten.