En gjennomgang av flere hundre branner viser at hevn, sabotasje, hærverk eller forsikringssvindel er langt vanligere motiver enn pyromani, skriver Aftenposten.
Men «manglende motiv» er det hyppigste motiv i forbindelse med påsatte branner i Norge, ifølge en SINTEF-rapport fra 2002. Grunnlaget for denne konklusjonen er 400 politirapporter fra påsatte boligbranner og 250 rapporter fra påsatte branner i næringsbygg i årene 1996 og 97.
Barn, personer med svekket dømmekraft og personer i psykisk ubalanse sto bak 160 av de 400 påsatte boligbrannene.
I 2006 og 2007 var rundt 10 prosent av bygningsbrannene påsatt, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Ifølge Norsk brannvernforening går brannstiftelser i bølger.
- Vi ser at det gjerne kommer flere påsatte småbranner i kjølvannet av en storbrann. Medieomtale er en faktor her, sier Håvard Kleppe, kommunikasjonssjef i Norsk Brannvernforening.
I Drammen står rundt 150 barn uten barnehageplass etter fem branner i barnehagene i løpet av helgen. Redde foreldrene frykter at en pyroman er løs og organiserer seg for å gå brannvakt om natten. Politiet i Søndre Buskerud har bedt Kripos om hjelp i jakten på ildspåsetterne.