Sponheim ut mot betong og stål

Landbruksminister Lars Sponheim sier rett ut at han ønsker økt bruk av tre fremfor stål og betong i alle slags typer bygg.

Årsaken til dette skal være at han vil redusere de nasjonale klimagassutslippene. - Norge har påtatt seg ambisiøse mål for å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser. Økt bruk av tre framfor stål og betong i alle slags typer byggverk er et viktig bidrag i så måte. Energibruken står direkte eller indirekte for de aller fleste miljøproblemer Det kreves betydelig mindre energi for å fremstille treprodukter enn tilsvarende produkter i metaller, betong og tegl. Treprodukter krever også mindre transportenergi. Ved å øke bruken av tre, erstatter man samtidig materialer som avgir mer klimagasser, sier Sponheim. Landbruksministeren er særlig opptatt av å øke bruken av tre i byene. - Det er fullt mulig å bygge både mindre boligblokker og offentlige bygg som skoler og sykehus i tre, sier han, og viser til OL-anleggene og Oslo Lufthavn Gardermoen som gode eksempler på banebrytende bruk av trekonstruksjoner. Både stål- og betonginteresser har tidligere påpekt at landbruksministerens støtte til treindustrien kan virke konkurransevridende, og de er ikke enige i argumentene han trekker frem. - Allerede den 8. mars i fjor uttalte Landbruksminister Lars Sponheim til Aftenposten at de ønsket å øke bruken at tre i norske byggverk som erstatning for lite miljøvennlige byggematerialer som stål og betong. Departementet fremholder at dette er en riktig satsing for å møte norske forpliktelser med tanke på å begrense klimagassutslipp. Nå gjentar han denne retorikken. En påstand blir ikke riktigere av å bli gjentatt, og kan heller ikke bli stående som et postulat i offentlig debatt, mener John-Erik Reiersen i Betongelementforeningen og Kjetil Myhre i Norsk Stålforbund. I utgangspunktet er de veldig positive til at man ønsker å øke kunnskap og bruksområder for tre. - Men argumentasjonen for å bruke offentlige midler til dette bør være etterrettelig, mener de. På bakgrunn av Landbruksdepartementes utspill tok Betongelementforeningen, Norsk Stålforbund og Fabrikkbetongforeningen våren 2003 initiativ til et mer samlet og nasjonalt arbeid for å kartlegge miljøbelastningene våre bygg og anlegg påfører miljøet. Foreningene gjennomførte et møte med Landbruksdepartementet, Næringsdepartementet og SND/Treprogrammet den 6. mai der de blant annet tok opp dette. - Man må se byggverkenes miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet(LCA-Life Cycle Assessment). Først når man gjør dette, hvor man får med faktorer fra tilvirkningsfasen, energibruk i bruksfase, vedlikehold/overflatebehandling/ komponentutskifting, og avhending/gjenbruk/resirkulering vil man kunne si noe kvalifisert om miljølastene som tre, stål og betong representerer i bygg og anlegg. For å illustrere dette kan det være verdt å tenke på at det isolert sett er lite ressurskrevende å fremstille en papptallerken, den kan til og med resirkuleres. Hvis man ser det litt i perspektiv kan det hende at det ut fra et miljøperspektiv er hensiktsmessig å lage tallerkenen av porselen, på tross av at dette medfører utslipp av klimagasser, sier de. De forteller videre at Chalmers Tekniska Högskola har gjennomført en granskning av forskjellig LCA studier av byggematerialer brukt i Svensk byggenæring, konklusjonen fra denne kan sammenfattes slik: Dersom man vil minske energiforbruket og redusere klimagassutslipp i forbindelse med husbygging er det mye viktigere å gjøre en innsats i bruksfasen av et bygg (f. eks. oppvarming, el og vann) enn å fokusere på materialvalg i byggefasen. - Dette bør være kjernen i den videre debatt, og det bør være det man fokuserer på både fra offentlig myndighet og fra andre aktører i næringslivet, mener bransjeforeningene. De tre bransjeforeningene har et mål om å få til et nasjonalt arbeid med tanke på LCA-dokumentasjon av norske bygg, og forsøker å motivere blant annet Landbruksdepartementet til å bidra i en slik satsing. - Man må kunne forutsette at Landbruksdepartementet er villig til å delta aktivt i et slikt arbeide, sammen med andre statlige aktører. Et slikt arbeid må være bredt forankret. Samfunnet kan ikke tillate, eller ha råd til at miljøargumentasjon brukes for å oppnå kortsiktige konkurransefordeler for en bestemt bransje i næringslivet, sier Reiersen og Myhre.