Les Byggeindustrien digitaltI en stortingsmelding i 2006 slo regjeringen fast at bedrifter med statlig eierskap skal vise moderasjon og nøkternhet når gjelder godtgjørelse til sjefer.
Nå viser det seg at lønnsgapet bare fortsetter å øke:
I gjennomsnitt var lønnsveksten i Norge på 40.000 kroner fra 2005 til 2007.
Hos topplederne i børsselskapene med store statlige eierinteresser var lønnsveksten tett oppunder 2,6 millioner kroner i samme periode, skriver Bergens Tidende.
Tallene over direktørenes lønnsfest er hentet fra Næringsdepartementets egen eierberetning, der Eivind Reitens enorme lønnsvekst i Norsk Hydro er holdt helt utenfor fordi den ville påvirke gjennomsnittet urimelig mye.
Drar fra Jens
Og ikke nok med det; topplederne i unoterte statlige selskaper, som altså lever i en beskyttet tilværelse, hadde lønnsvekst 23 ganger høyere lønnsvekst enn folk flest i disse to årene.
Gjennomsnittslønnen i slike unoterte selskaper som Eksportfinans, Entra Eiendom, Flytoget, Statkraft og Posten Norge er nå på 3,141 millioner kroner. Til sammenligning har statsminister Jens Stoltenberg 1,191 millioner kroner, statsrådene har 969.000 kroner, mens stortingsrepresentantene har 654.000 kroner.
- Gir ikke mening
Lederen for Administrativt Forskningsfond Bjørn Helge Gundersen sier at de store forskjellene ikke gir mening, verken for statsministeren eller folk flest.
Oversikten viser også at statlige selskaper med såkalt sektorpolitiske mål har belønnet sine ledere svært godt de siste to årene med en vekst som er 12 ganger høyere enn gjennomsnittsnordmannen.
Et eksempel er Petoro, som er et statlig selskap som ivaretar statskassens direkte eierinteresser på sokkelen. Toppsjef Kjell Pedersen hadde 5,29 millioner kroner i totale godtgjørelser i fjor.
- Dette er selskaper med forvaltningsmessige oppgaver. Sjefene burde derfor sammenlignes med statlige toppbyråkrater. Jeg reagerer kraftig på at denne gruppen ligger så høyt, sier økonomiprosessor ved NHH, Rolf Jens Brunstad til BT.