Kraftig lut for mindre vegtrafikk

For å få overført mer transport fra veg til sjø og bane, må det kraftig lut til. Samtidig er det viktig å øke sikkerheten, dekke næringslivets transportbehov og bedre kollektivtransporten, sier jernbaneverket.

De fire statlige transportetatene, som nå legger fram sitt forslag til Nasjonal transportplan 2006-2015, rår ikke alene over de virkemidlene og økonomiske rammer som må til for å endre fordelingen mellom transportformene. Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen mener blant annet det er nødvendig å endre avgiftssystemene slik at det relativt sett blir billigere og enklere enn i dag å transportere personer og gods på sjø og jernbane i forhold til på veg. I tillegg er det nødvendig å innføre restriksjoner på vegtrafikk og parkering i de største byene, satse på kollektivtrafikk, inkludert jernbane, utbygging til firefelts veger og utvikling av effektive knutepunktshavner. Transportetatene har arbeidet ut fra et mål om å redusere antall alvorlige ulykker og miljøkonsekvenser, og samtidig møte markedets krav til effektive og lønnsomme transportløsninger. Styrket drift og vedlikehold Transportetatene har i planforslaget prioritert drift og vedlikehold for å unngå at infrastrukturen forfaller. Dette betyr at det blir mindre rom for investeringer i nye prosjekter. Investerer i korridorene med størst trafikk Uten en vesentlig økt innsats for å styrke jernbanetilbudet de nærmeste årene, vil jernbanen fortsette å tape i forhold til bilen. I Nasjonal transportplan 2006-2015 foreslår transportetatene å satse på utvidelse til dobbeltspor på strekninger med størst trafikk for å løse kapasitetsproblemene, og bygging av kryssingsspor for å gi godstrafikken bedre vilkår. Både Jernbaneverket og Statens vegvesen prioriterer korridorene med størst trafikk. Både på jernbane- og vegnettet finnes de største kapasitets- og sikkerhetsproblemene i Oslo-området. Jernbaneverket prioriterer tiltak i storbyområdene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, Intercity-strekningene på Østlandet og tiltak for godstrafikk på jernbane. Statens vegvesen ønsker å konsentrere innsatsen til de viktigste hovedtransportårene, det vil si E 6, E 18 , E 39 og forbindelsen Oslo - Bergen. Vegvesenet foreslår utstrakt bruk av bompenger for å få bygd ut stamvegnettet. Kystverket prioriterer farledstiltak og trafikkovervåking i de mest utsatte farledene med størst omfang av risikotrafikk. Oslo sydhavn og Risavika For å utnytte infrastrukturen og transportformenes fortrinn på en mest mulig effektiv måte, kreves en ny havnestruktur. I planforslaget pekes Oslo sydhavn (Sjursøya) og Risavika i Sola kommune ut som store knutepunktshavner for import og eksport. Oslo sydhavn må utvikles i samspill med jernbaneterminalen på Alnabru. Avgiftsnivået må vurderes for bedre å gjenspeile de faktiske kostnader de er ment å dekke. Offentlig Privat Samarbeid (OPS), der også staten er en viktig aktør, bør vurderes innen havnedrift. Kystverket har foreslått påbudte seilingsleder for skip med miljøfarlig last, i første omgang mellom Vardø og Nordkapp. Vegprising og parkering Mer transport med miljøeffektive transportmidler, og tiltak for å dempe transportveksten, er viktige virkemidler i transport etatenes planforslag. Etter mange års bestrebelser på å dempe bilbruken og å styrke kollektivtrafikken, går utviklingen fortsatt i feil retning. Totaltrafikken vokser kraftig, og bilbruken øker mest. I byene er det nødvendig å kombinere et godt kollektivtilbud med tiltak som demper bilbruken. Jernbanen er en viktig del av dette kollektivtilbudet. Kollektivtrafikken vil fortsette å tape i kampen mot biltrafikken så lenge befolkningen har god tilgang til bil, brukbar framkommelighet på vegnettet og et godt parkeringstilbud. En form for vegprising og mer restriktiv parkeringspolitikk er derfor nødvendige tiltak for å nå politiske mål om en mer bærekraftig utvikling. Luftfart Luftfartens plass i Nasjonal transportplan gjelder i det vesentlige Avinors flyplasser og tjenester. Selskapets ambisjon er å opprettholde et sikkerhetsnivå på høyde med det beste i Europa. Avinors økonomiske rammer og investeringer fastlegges ikke i Nasjonal transportplan. Luftfarten omtales derfor også på et mer generelt nivå, uten å beskrive konkrete investeringer. De regionale lufthavnene utgjør et eget nett av lufthavner, og finansieres av trafikkinntekter og offentlig kjøp av lufthavntjenester. Nasjonal transportplan tar opp spørsmålet om utredning av en ny flyplass for Helgeland, og ny flyplass for Honningsvåg. I et eget vedlegg omtales og analyseres Luftfartens rolle i regional samferdsel Sikkerhet Visjonen om null drepte eller hardt skadde i trafikken er et bærende prinsipp i trafikksikkerhetsarbeidet. God trafikksikkerhet krever transportsystemer som bidrar til å redusere risikoen både for at ulykker skjer og at konsekvensen av uhell reduseres. Sikkerhet prioriteres høyt av alle transportetatene i planforslaget, blant annet ved en solid satsing på drift og vedlikehold. Sikkerhetskravene som gjelder innenfor hver av transportsektorene varierer. En harmonisering av regelverkene er nødvendig slik at ikke de sikre transportformene velges bort til fordel for mindre sikre av kostnadsmessige grunner. Vegtrafikken har de største sikkerhetsutfordringene. Trafikantene må påvirkes til sikrere atferd i trafikken. I tillegg til kontrollvirksomheten, informasjon og opplæring bør for eksempel bilbeltesperre og alkolås kunne tas i bruk. Også påbud om bruk av sykkelhjelm og refleks må vurderes. Økonomiske rammer Forslaget til Nasjonal transportplan 2006-2015 er utarbeidet med utgangspunkt i økonomiske planrammer gitt av departementene. Disse tar utgangspunkt i nivået fra vedtatt budsjettet for 2003, men omregnet til en ramme for hele tiårsperioden. Rammene er som følger (mill. kr per år): Jernbaneverket 4 350 mill. kr Kystverket 1 040 mill. kr Statens vegvesen 11 450 mill. kr Den økonomiske rammen for Avinor fastsettes ikke gjennom stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan.