Revolusjon innen adgangskontroll

Systemet er bygd rundt en elektronisk brikke som personer i tunnelene bærer på seg. Ved tunnelmunninger eller strategiske punkter inne i tunnelen skal det monteres kontrollsoner for registrering av disse brikkene. Kontrollsonene kan registrere i hvilken retning en brikke beveger seg. Passeringsdata fra tunnelmunningen og tunnelen innhentes via radiosamband. På anleggskontoret kan man da til enhver tid se på en PC hvor mange som befinner seg inne i tunnelen, og eventuelt hvor i tunnelen. I tilfelle en ulykke kan anleggslederen raskt skrive ut en oversikt over personell som befinner seg i tunnelen, sortert etter kontrollsone. Flere prosjekter I Norge er det planer om to prøveprosjekter for systemet. Blant annet skal utbyggingen av Bogetunnelen i Hordaland benytte seg av dette systemet. Det er også planer om å bruke systemet på utbyggingen av Asker-Jong. - I Sverige er vi nå i gang med å prøve ut systemet på to store prosjekter. Vi bruker systemet på det store utbyggingsprosjektet Södra Länken, der det totalt skal bygges ut 17 kilometer med tunnel. Her ble systemet installert i oktober, og det ferdige produktet skal overleveres i midten av desember. Så langt er vi godt fornøyde med hvordan systemet fungerer. Her er det en rekke tunnelmunninger og totalt 1500 personer på anlegget. Da er dette systemet en stor fordel. Dessuten skal systemet brukes på en tunnel som den svenske staten bygger ut for lagring av utbrent atomavfall. Denne tunnelen er 4,5 kilometer lang, og ligger 500 meter under havoverflaten. Utbygger ville ha et system som kunne registrere hver enkelt person i en fullastet buss, som kjører i 50 kilometer i timen. Systemet vårt er det eneste i verden som klarer dette, utdyper Johansson. Regler Det finnes regler for registrering av alle som befinner seg i tunnel. I dag tilfredsstilles Bergarbeidsforskriften ved hjelp av besøksprotokoller, magnettavler eller andre manuelle systemer. Disse kan fungere greit så lenge det dreier seg om begrensede mengde personell og om rutinene er regelmessige. Når det blir mange aktører med ulike rutiner, blir oversikten fort mangelfull. Det nye systemet vil rette på dette. I Norge er prosjektet et samarbeid mellom Protan, NFF, Statens vegvesen, Q-free og SND.