Før og under bygging av Sport 1 sitt nye hovedkontor og hovedlager på Kløfta har planleggingen vært meget viktig og grundig. Det har gitt et feilfritt bygg som ble fullført som planlagt.

I august i fjor, rett før byggestart, hadde totalentreprenøren Peab AS og byggherren Fabritius Prosjekt AS et kick-off møte der man med utgangspunkt i prosjektplanen ble enige om felles målsettinger for prosjektgjennomføringen. Dette var ifølge prosjektleder Kåre I. Martinsen i Peab et kreativt og nyttig møte, der det blant annet ble laget kjøreregler for prosjektet.

Det ble også arrangert en samarbeidskonferanse med underentreprenørene som skulle være med på prosjektet. Målet var å få alle involverte til å forstå hvor viktig planlegging var og til å trekke i samme retning. – Resultatet av samarbeidskonferansen har gitt bedre fremdrift og kvalitet i prosjektet.

Kompensert fundamentering
Sport1s nye bygg ligger på en 17 mål stor tomt rett ved E6 på Kløfta. Tomten er svakt skrånende og hadde leire i grunnen. Det er mellom 25 og 30 meter ned til fast fjell. Peab og byggherre valgte kompensert fundamentering i stedet for peling. Cirka 30.000 kubikkmeter med leire og noe matjord ble kjørt ut fra tomten. Det ble fylt i drenerende masser og støpt en betongsåle tilpasset de stedlige forholdene.

92 millioner
Sport1 bygget er tegnet av arkitektfirmaet Astrup & Hellern AS og bygget i totalentreprise av Peab. Totalkostnaden er 92 millioner kroner eks mva. Grunnarbeidene startet i juli i 2007 og bygget ble overlevert 1. juli i år. Selve byggearbeidene var fullført en måned før overlevering, slik at det skulle være god tid til å rette opp eventuelle feil. Totalt har 260 personer vært involvert i planlegging og oppføring av bygget. Da aktiviteten var på topp var 60 personer i arbeid på byggeplassen.

Bygget er på totalt 10.700 kvadratmeter fordelt på første etasje og en mezzaninetasje. Det er inntil 12 meter høyt. I første etasje er det hovedlager (med ni meters takhøyde), plukklager, foaje, sjåførkontor, trimrom, garderober og tekniske rom. Andre etasje er en mezzaninetasje som rommer kontorer, spise-/møterom, noe lagerplass og et ventilasjonsrom.

Gulv på grunn
Sett ovenfra er bygget rektangulært, med mål på 120 x 80 meter. Bærende konstruksjon er i stål, med unntak av mezzaninetasjen som har hulldekker. Veggene er isolerte Paroc-elementer. Taket er av stålplater, isolert og papptekket. Gulvet i hovedlageret er av hardbetong som er både stang-/nettarmert og fiberarmert. Det skal tåle truckkjøring og har høye krav til overflateplanhet. I høylageret er det reoler. Under mezzaninetasjen er det et plukklager (blokklager). Total kontorplass er på cirka 2.000 kvadratmeter. Kontorene i mezzaninetasjen har tre meters takhøyde. Innredningen er i fleksible systemvegger. Byggherren eier nabotomten og kan utvide lageret ved å bebygge denne. Martinsen sier at den største utfordringen i prosjektet var gulv på grunn. – Vi hadde toleransekrav på pluss/minus fem millimeter på to meter retthold.
Bygget har elektrisk oppvarming. Solavskjerming er utført med solreflekterende glass. I kontorene er det balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Bygget er fullsprinklet, har bredbånd (via fiber) og SD-anlegg. Det er lagt til rette for at det skal være enkelt å oppgardere de tekniske anleggene. Bygget har fått aluminiumsvinduer for å holde vedlikeholdskostnadene nede. Utenfor bygget er det asfaltert og plass for parkering av personbiler og trailere. Bygget har åtte dokkingstasjoner for lasting og lossing. Utearealene er på cirka ni mål.

Rent bygg
I byggeperioden ble det praktisert rent bygg. Bygget ble tørket med vannbasert byggvarme og rotoravfuktere. Det var en fraværsskade under byggingen. Byggavfall hadde en sorteringsgrad på 80 prosent. Ifølge Martinsen har dette prosjektet gitt verdifull erfaring i hvordan samarbeide både med rådgivere og underentreprenører og god planlegging gir et godt resultat.

Effektivt bygg
Sivilarkitekt Martin Bakke i Astrup & Hellern sier at de største utfordringene for arkitekt har vært å skape effektive arealer og et bygg som skal være fleksibelt også i fremtiden. – Det er viktig å plassere alle servicefunksjoner som kontorer og våtrom slik at de ikke beslaglegger plass fra lager- og produksjonsarealene. Det å få til et bygg som gir lave byggekostnader er også viktig. Vi skal også få god arkitektur ut av prosjektet selv om formene på bygget er rigide.

Tekst: Ole Harald Dale. Foto: Arve Brekkhus