Dragkamp om Vefsna og Bjerkreimsvassdraget

Dragkampen om vern eller kraftutbygging gjelder først og fremst disse to vassdragene, går det fram av høringsuttalelser som nylig er sendt til Olje- og energidepartementet (OED). DN retter sterk kritikk mot Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som i sin innstilling har foreslått av Vefsna og Bjerkreimsvassdraget ikke skal vernes. Et verneforslag som opprinnelig omfattet 63 vassdrag, er i NVEs innstilling skåret ned til 40 vassdrag. Den endelige avgjørelsen vil bli tatt av Stortinget på grunnlag av en stortingsproposisjon som OED skal legge fram omkring kommende årsskifte. Logiske svakheter DN kritiserer NVE for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på de primære kriteriene som Stortinget tidligere har gitt for utvidelsen av verneplanen. DN mener også at det er vesentlige logiske svakheter ved NVEs innstilling. - DN er sterkt uenig i at NVE blant annet bygger sin innstilling på at verneverdiene for en del vassdrag er tilstrekkelig vernet gjennom naturvernloven. Videre mener DN at NVE i for stor grad overser klare nasjonale verneinteresser og går mot vern på grunnlag av lokal motstand, heter det i uttalelsen. DN hevder også at NVE ikke i tilstrekkelig grad har lagt vekt på kulturminneinteresser og samiske interesser. Denne oppfatningen støttes av uttalelsene fra henholdsvis Riksantikvaren og Sametinget. Nasjonale verneverdier Riksantikvaren skriver at Vefsna og Bjerkreimsvassdraget har klare nasjonale verneverdier, og står i en særstilling blant de vassdragene som er vurdert i forbindelse med utvidelse av verneplanen. - Bjerkreimsvassdragets kulturminner viser stort mangfold, både når det gjelder typer og tidsdybde. Her er et meget høyt antall gravhauger fra jernalderen og en rekke gårdsanlegg, mange med bosetting tilbake til jernalderen og med forhistoriske bosetningsspor som hustufter, rydningsrøyser, gjerder og åkerreiner. Mesteparten av kulturminnene er knyttet til elver og vann, skriver Riksantikvaren. Sørsamisk kjerneområde Riksantikvaren foretar en tilsvarende vurdering av Vefsnavassdraget, og peker på at det her er kulturminner med stort mangfold som belyser ulike etniske gruppers tilpasning gjennom lang tid. - Steinalderfangstfolk har etterlatt seg en rekke steinalderboplasser. Rike jernalderfunn tyder på at indre Vefsnfjorden var et viktig knutepunkt mellom kyst og innland. Vefsna er et sørsamisk kjerneområde. Her finnes fangstgroper fra samisk veidekultur og en rekke kulturminner fra tradisjonell reindrift, samt fra fast samisk bosetting, heter det i uttalelsen fra Riksantikvaren.. Sametinget krever også varig vern av Vefsna, og framhever at de samiske interessene er svært mangfoldige. Statkraft Statkraft står fremst på motsatt side i dragkampen om Vefsna. - Vi tror den østre grenen av Vefsna kan utnyttes på en svært skånsom måte, skriver Statkraft i sin uttalelse til OED. - Statkrafts nye planer i Vefsna vil ikke berøre inngrepsfrie, villmarkspregede områder. På det nåværende stadiet i planprosessene synes heller ikke forholdene for laks, truede eller sårbare arter, landskapet, friluftslivet, landbruket, kulturminner eller samiske interesser, i eller omkring vassdraget, berørt på en negativ måte, skriver Statkraft.