Les Byggeindustrien digitalt– Årene etter 2000 har vært en historisk oppgangstid for norsk økonomi. Det meste har gått vår vei. Lønnstakerne skal ha sin del av oppgangen gjennom økt kjøpekraft, sier administrerende direktør Øystein Olsen i Statistisk sentralbyrå (SSB) til Aftenposten.
Kontrasten til Tyskland er slående. Mange år med svært lave lønnstillegg har redusert kjøpekraften med nesten 6 prosent siden 2000. Blant de rike landene er det Storbritannia som kommer nærmest Norge med en vekst i kjøpekraften på 19,3 prosent siden 2000.
Vekst også i 2008
Kjøpekraften svekkes over store deler av verden også i år, men igjen er Norge unntaket. Her blir lommeboka til lønnstakerne tykkere enn før. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) spår en vekst i kjøpekraften på 2,6 prosent i Norge.
For eurolandene spår OECD at prisene på folks forbruk vil stige med 3,4 prosent i år. Samtidig spår OECD 2,9 prosent lønnsvekst for privat ansatte. Dermed blir lønnsveksten lavere enn prisveksten og kjøpekraften svekkes. Også privat ansatte i USA og Japan vil oppleve en nedgang i kjøpekraften i år om OECDs prognoser for prisvekst og lønnsvekst slår til.
Norge skjermet
– Gjennom landbrukspolitikken er Norge skjermet fra mye av prisveksten på mat som andre land opplever. Samtidig er lønnsveksten høy i Norge på grunn av høy lønnsomhet i næringslivet og mangel på arbeidskraft, sier SSB-direktøren.
Dagens høye oljepriser fører til dyrere bensin, dyrere flyreiser og dyrere fyringsolje. Samtidig stiger matprisene kraftig på grunn av økt etterspørsel, tørke, mangel på dyrkbar mark og høyere energipriser
– De store europeiske landene er importører av olje og andre råvarer. Når disse blir mye dyrere, betyr det at landets reelle inntekt blir mindre. Dette både vil og bør gå ut over lønnstakerne gjennom nedgang eller svak vekst i kjøpekraften, sier Øystein Olsen i SSB.
- Nøkkelord
- Næringsliv
- Forbruker