Radon - et helseproblem

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder radon i bolighus. Radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft etter røyking. Likevel er det få som gjør noe med problemet. Nå gir Husbanken økonomisk støtte til utbedringstiltak.

Norge har blant verdens høyeste radonkonsentrasjoner i innemiljøet. Det skyldes geologi, kaldt klima og bygningsmessige forhold. Kartlegginger utført av Statens Strålevern viser at 160 000 boliger i Norge har radonnivåer som overstiger 200 becquerel, som er det anbefalte tiltaksnivået. Størst er problemet på Østlandet. I flere kommuner i både Telemark og Hedmark ligger gjennomsnittlig konsentrasjon langt over 200 bequerel. Radonnivået i dagens boligmasse er 70-75 prosent høyere enn for 20 år siden. - Mål radonverdien i huset ditt, oppfordrer Anne Liv Rudjord, seksjonssjef for Miljøovervåkning ved Statens Strålevern. - Dersom radonnivået i boligen din overstiger 200 bequerel, bør du iverksette tiltak for å redusere nivået. Benytt deg av Husbankens tilskuddsordning. Du kan få dekket 75 prosent av kostnadene, sier senioringeniør Terje Høgmo i Husbanken, og tilføyer: - Dersom du ikke har gjennomført radonmåling, bør du kontakte kommunen Fare for lungekreft I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er radon den nest viktigste årsaken til lungekreft. Mellom 100 og 300 årlige tilfeller av lungekreft skyldes radon i inneluften. Bare røyking representerer større lungekreftrisiko. En kombinert påvirkning av røyking og radon, øker risikoen til mer enn summen av hver enkelt risiko alene. - Verdens helseorganisasjon vurderer radon som en betydelig helserisiko. Radon er helsemessig sett et av de største strålevernproblemene vi har i Norge, sier Rudjord. Siver opp fra grunnen Radon er en usynlig og luktfri edelgass. Radon dannes fra uran, og finnes i berggrunn og jordsmonn. Radongassen blandes med jordluft og siver opp gjennom sprekker i grunnen. Gassen kommer inn i huset gjennom utettheter i flater som er i kontakt med grunnen. Radon representerer først et helseproblem når gassen blir konsentrert i inneluften. - Fordi radongass ikke kan sees, luktes eller fornemmes, er det fullt mulig å bo i et hus med høy radonkonsentrasjon -uten å vite det, konstaterer Rudjord. 75 prosent i økonomisk støtte I 1998 vedtok Stortinget Nasjonal kreftplan (1998 2003). Det ble avsatt 60 millioner kroner til en tilskuddsordning for tiltak mot radon. Ti millioner er avsatt i 2003. Ordningen administreres av Husbanken. Dersom radonkonsentrasjonen i boliger er høyere enn 200 bequerel, kan du få dekket 75 prosent av utgiftene, med et tak på 40 000 kroner. - Så langt er ordningen lite benyttet. Vi håper at det nå vil ta seg opp, sier Høgmo, som sammen med Statens Strålevern oppfordrer alle som har høye radonverdier til å benytte tilskuddsordningen. For å fastslå radonkonsentrasjonen må man foreta en måling ved hjelp av sporfilm over minimum to måneder. - Du foretar selv målingen ved hjelp av sporfilmbrikker. Målinger bør begrenses til tidsrommet fra midten av oktober til midten av april, da innemiljøet er mest stabilt i dette tidsrommet, forklarer Høgmo. - Hva kan en gjøre for å redusere radonkonsentrasjonen i huset? - Det finnes flere typer tiltak mot radon i bolighus. Tetting av sprekker i konstruksjonen og gulv er effektivt for å redusere innstrømmingen. Mange norske boliger har dårlig ventilasjon med et lavt luftskifte. I slike tilfeller kan bedret ventilasjon føre til en betydelig reduksjon av radon. En tredje løsning er punktavsug fra byggegrunnen, som danner et undertrykk under konstruksjonen og slik fører radongassen til fri luft, svarer Høgmo. Valg av tiltaksløsning må vurderes fra bolig til bolig. Høgmo råder deg derfor til å søke råd hos instanser som teknisk etat i kommunene eller firmaer som har spesialisert seg på tiltak mot radon.