Nye utfordringer for anleggsnæringen

Heldigvis ser det ut som prosjektmengden er økende, og at vi går inn i en periode med større aktivitet. Kanskje vil vi få en periode der det faktisk kan bli knapphet på ressurser, og der næringen får en enda større utfordring i å sikre kompetanse og rekruttering til faget. Det understreker hvor viktig det er med forutsigbarhet og stabilitet i anleggsbransjen. Dette er et felt som både byggherrer, rådgivere og entreprenører må være opptatt av. Stor frustrasjon Jeg vet at det i de siste par årene med svært få anleggsoppdrag for de store entreprenørene, har vært stor frustrasjon blant de private over at Vegvesenets egen anleggsproduksjon ikke har deltatt i åpen anbudskonkurranse. Vi får nå en løsning der Vegvesenets produksjon skal konkurrere om oppdrag på linje med private entreprenører. Samarbeidsregjeringen vil organisere Vegvesenets produksjon som et selskap, og ønsker full konkurranseutsetting. Vegdirektøren hadde ønsket en annen løsning, men også han gikk inn for full konkurranseutsetting på større anleggoppdrag. I Vegvesenets produksjon har vi måttet leve med usikkerhet helt fra starten av, og vi synes det er greitt med at det nå tas en avgjørelse som det forhåpentligvis blir ro om. Vi er innstilt på konkurranse, tar dette som en utfordring, og ser fram til å vise hva vi er gode for. Vi ønsker selvsagt fortsatt å være en viktig aktør i anleggs-sektoren, og jeg håper vi kan bruke konkurransen på en positiv måte slik at vi ivaretar kompetanse og teknisk utvikling og bidrar til at norsk anleggs-næring står sterkere rustet både nasjonalt og internasjonalt. Det er min oppriktige mening at norsk fjellteknologi ligger på et høyt internasjonalt nivå. Det må vi sørge for å bringe videre. La oss derfor bidra til å utvikle gode løsninger for hele bransjen. Her tror jeg NFF kan være en viktig katalysator. Ny strategiplan NFF utarbeidet i fjor en ny strategiplan, og vi har det siste året omstrukturert foreningen for å følge opp denne. Jeg synes vi er på god vei både i det faglige utviklings-arbeidet som vi senere vil få presentert i konferansen, i det internasjonale samarbeidet, gjennom utvidede faglige arrangementer ofte i samarbeid med andre, og i den nye komitéen for informasjon og samfunnskontakt der vi nå begynner å se resultater. Aktiviteten preges av det som vi la spesiell vekt på i vår strategi, å være konkret og resultatrettet i vår virksomhet. Vi vil selvsagt fortsette og forsterke samarbeidet med andre bransje-foreninger selv om vi i denne omgang valgte å vente med å inngå fusjon med NBG. Fjellspreningskonferansen er et tradisjonsrikt og viktig arrangement både faglig og sosialt. Jeg vil takke program-komiteen for godt arbeid og ser fram til en interessant konferanse. Husk også på utstillingen, og at også NFF har en stand der det er mulig å tegne som medlem for dem som ikke er det det kan by på mange fordeler snakk med Ruth & co. Takker kulturkomiteen Avslutningsvis er det en spesiell glede å trekke fram arbeidet i kulturkomiteen, og arbeidet med Norsk Fjellsprengnings-museum. Det ser ut som at vi nå kan få en løsning for museet ved at det er foreslått bevilgninger over Vegvesenets budsjett med finansiering over to år, og at driften samordnes med Vegmuséet. Jeg tror dette kommer til å bli en flott løsning. Selv om vi får vente med å slippe gleden løs til budsjettet er endelig i havn, vil jeg berømme alle de gode kreftene som har arbeidet for å få dette til Det er viktig å ta vare på og ha respekt for historien og tradisjonene. Det fører meg naturlig over på utdelingen av årets Gullfeisel. Gullfeiselen er en utmerkelse for fremragende innsats for Norsk bergteknologi. Styret står fritt i sine vurderinger. I følge statuttenes §4 kan Styret etter sitt skjønn velge å utdele en feisel, ingen eller flere samme år. I de senere år har Styret gjerne lagt vekt på innsats av samlende karakter, eksempler er Trollprosjektet (95), Den norske tunnelarbeider (97) eller Statens vegvesen (99). For året 2001 har Styret bestemt at det skal utdeles hele tre feisler der gruppeinnsats er en gjennom-gangs-melodi: Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk ble innstiftet i 1964. De personer det her snakkes om deltok aktivt fra første dag, før det også. Det gjorde også andre, spesielt for gruppen er imidlertid at den aktive perioden aldri tok slutt. Alle har tjent foreningen i ulike tillitsverv, inkludert perioder som formenn. I den grad vår virksomhet kan relateres til Kultur er gruppen gode representanter også på dette feltet. Samlet alder er mer enn 250 år, og samlet tid som NFF-medlemmer utgjør mer enn 110 år. De fleste aner på dette tidspunkt hvem det gjelder, og jeg ber Morten G. Johnsen, Per Tønder Smith og Ludvig G. Baumann komme hitover. Morten G. Første gang ditt navn fremgår av foreningens protokoller er 19 november 1964. Da ble du valgt som styremedlem (Medlemskontingenten var hele 15,- kr. pr. år ). De fleste seniorer i foreningen kjenner deg først og fremst som direktør i entreprenørselskapet Astrup & Aubert og vil knytte ditt navn til den perioden Norge bygget ut vannkraft. I senere år har det nok blitt mer historie og fjellsprengningsmuseum med deg som formann i Foreningens Kulturkomite. P.T. Første gang ditt navn kan leses i Foreningens protokoller er 27. januar 1964 ( hele 3/4 år før Morten og som en spjæling på knapt 50 år). Du forbindes ellers med Vassdragsvesenet, dengang NVE var alt: Myndighet, utbygger, planlegger, entreprenør og operatør. Få savner maktkonsentrasjonen i det gamle NVE, men vi savner kraftutbyggingen. Vi savner også den positive holdning til utbygging av infrastruktur som samfunnet var preget av. Ludvig G. Til tross for samme sort utdannelse (Bygningsingeniør fra NTH) tok din yrkeskarriere en annen retning. Du higet etter eksplosiver og fikk utløp for dette i Grubernes Sprengstoffabrikker, senere i Norsk Sprængstoff og DYNO Industrier. Din karriere i Fjellsprengningsforeningen startet også i Interimsstyret der du ble valgt som formann 27. januar 1964. Innen kulturkomiteen representerer du ungdommen.